UlveKlo og MoseHjerte løp mot lyden av GråKlo i det fjerne.
Han hørtes skremt ut og ganske svak.
Vi kom oss til enden av skogen og rett foran oss... sto 3 digre han katter som jeg aldri hadde sett før i mitt liv. En av dem var grå og en av dem var svart og en av dem var brun.
"HVEM ER DERE" brølte MoseHjerte sint.
Den svarte som jeg antok var lederen svarte "Nei lille pusen har en stemme jo!" så begynte de to andre å le litt. Den svarte han katten viftet med hallen for å signalisere at de skulle være stille.
da begynte den gråe å snakke "Som dere sikkert ser er vi ikke mange det er barre oss 3 i den lille floken vår, eller hva nå hen du vil kal----"
"Ja vi ser det helt tydelig!" avbrøt MoseHjerte "men hva har det med saken å gjøre?!"
"LA MEG SNAKKE FERDIG SÅ HJELPER DET!" freste han truende. så satt han seg ned og begynte igjen. "Som dere ser er vi ikke mange og vi trenger flere i floken spesielt hun katter" mjauet han. Når han sa det så han på meg og smilte.
Jeg fikk frysninger i ryggen da han sa det.
"SÅ DU SIER VI SKALL GI DEG ALLE HUN KATTENE VÅRE FOR AT DERE SKALL DRA!" hveste MoseHjerte truende. Pelsen på ryggen til MoseHjerte gikk rett opp til værs.
"Nei ikke alle bare en som er sterk smidig og god til å jakte...." sa han svarte han katten
Under all kranglingen hadde ikke GråKlo sagt noe som helst men det hadde ikke jeg heller da. tenkte jeg men han bare lå der....
Da sa jeg endelig noe "Så hvis dere får en hun katt drar dere da og lar GråKlo gå?" spurte jeg engstelig.
Nå svarte den brune hann katten som var minst av dem alle og hadde et ar over det venstre øye. "Ja da lar vi han gå og da drar vi" mjauet han. Han hadde en ganske lys stemme i forhold til de andre 2 han kattene. Som hadde mørke stemmer. Så jeg antok han var minst av de 3.
"Slipp GråKlo løs først..." svarte jeg "så... drar jeg med dere"mumlet jeg. Jeg ville ikke se på MoseHjerte fordi jeg viste han likte meg jeg hadde overhørt han si det til en kamerat en gang.
"Javel det godtar jeg" mjauet han skeptiskt
De slapp GråKlo. Han løp bare rett til klanen eller jeg tror ihvertfall det? Jeg gikk bort til MoseHjerte og slikket han mellom ørene og mumla "Jeg kommer til å savne deg så mye.... hadde." Han barre stirret på meg med triste øyer og mumla "Men----Men--Men Jeg elsket deg jeg ville beskytte deg..."
Jeg orket ikke høre mer så jeg løp mot han kattene. Den svarte og den gråe så på meg med velkomne øyne.
"La oss dra" mjauet han svarte.
Vi hadde gått en stund da den brune han katten kom bort til meg og sa "hei? går det bra med deg..."
"Ja det går helt fint..." mumlet jeg irritert.
"Mitt navn er Balto. Og dit er?" mjauet han med en snill stemme.
"Jeg heter UlveKlo...." mumlet jeg
"Kult navn da! Fint å møte deg også!" mjauet han
"Du har kult navn du også" smilte jeg
Jeg var ikke klar for det neste han sa "Du er søt når du smiler" mjauet han med er søt smil som fikk hjerte mitt til å smelte. 'Han er så søt og snill' tenkte jeg
"T-takk" mjauet jeg.
Vi kom fram til et stort hus med ødelagte vinduer. jeg tipper det er et forlat tobeining hus som de ikke gidder å ta ned eller ta vare på for den saks skyld.
Denne var litt lengre en den forrige. så håper dere likte denne delen husk å like og legg igjen en kommentar det hadde vert snilt!
YOU ARE READING
MåneKlanen
FantasyDette er min første serie så ja. jeg er fortsatt ny på dette o_o UlveKlo har nettopp blitt en kriger i måneklanen. Hun skall ut på sin første patrulje og da skjer det noe uventet. Hun skal klare å bekjempe sin egen familie.... og mange andre farer...
