Du Er Jo Badboy!

2. Sykehuset

Jessica's POV:

Jeg våknet og hørte pipelyder. Jeg var koblet til utolige mange ledninger her og der.
Jeg så meg til siden og så at Lucas sov i en stol med Will og Matt på sia.
-Hei,Jes. Det var Matt.
-Hei, blondi. Jeg hadde liksom fått en greie for å kalle ham akkurat det.
-Hva er greia med blondi navnet?
-Du er jo blond.
-Got it! Håper du merker serkasmen der asså!
-Hvor er jeg Matt?
-Ikke stress.
-Matt hvor er jeg?! Denne gangen litt strengere og litt mere annspent enn forrgje gang.
-Du er på sykehuset.....
-Em.....
-Kan du huske noe av det som har skjedd?
-Egentlig ikke....noe jeg bør vite?
-Jeg var ikke der du får spørre Lucas.
Jeg kunne ikke vente til Lucas sto opp så jeg kastet ei pute på ham.
-Ey!......du...ddd......du er våken!!!!
-Skal jeg sovne?
-Nei dumma!
-Lucas?
-Ja.
-Hvorfor er jeg her?
Mens Lucas fortalte alt som hadde skjedd våknet Will og nærmest fløy mot senga mi.
-Herregud Jes!!!! Takk Gud for at du lever.
-Hei Will, fint å se deg å.
-Jeg beklager at jeg ikke gjorde noe, det gikk ikke helt opp for meg at det var Si.......
Lucas ga ham et strengt blikk.
-Hvem? Hvem var det?

Lucas POV:

Det var noe av det tristeste men alikavel søteste jeg noengang hadde sett da jeg så Jes ligge i sykehussenga våken og forvirra. Jeg forsto godt at Will likte henne men jeg kan ikke akkurat fortelle ham at jeg vet det.
-Hvilken dag er det Lucas, spurte Jes.
-Tirsdag...
-Gi meg tingene mine jeg må på skolen!!!!!
-Jes...Jes...JES!
-Hva?
-Siste skoledag var i går!

Will's POV:

Hun var så søt der hun lå. Jeg fattet ikke at hun ikke hadde kjæreste. Hun hadde hatt en, det visste jeg godt men han dumpa henne! Det er rett og slett sykt! Da Lucas og Matt var gått for å hente noe mat så jeg muligheten. Jeg innså at hun sikkert ikke kunne føle noe men jeg tok sjansen. Jeg strøk henne over håret. Det perfekte blonde håret. Jeg lente meg fram å kysset henne. Det var mest for å bare få gjort det men allikavel.
-Gjør det igjenn....
-Men Jes...
-Jeg vet, men Lucas kan ikke drepe deg nå. Legene er her av en grunn, sa hun og blunket lurt til meg. Jeg lente meg fram igjenn å kysset henne. Hun tok tak i håret mitt og nå satt vi å klinte.
-Lykke til med den, hørte jeg Matt si.
-Jeg trodde ikke du likte henne jeg, sa Lucas.
-Tja, jo jeg gjør jo egentlig det men fant aldri den rette måten å si det til noen av dere på.
-Hvis du knuser søstra mi sitt hjerte så er du så godt som dau!!!!!!
-Ta det med ro Lucas! Jeg ville aldri gjort noe som kunne såre Jes.
Nå håpte jeg bare jeg klarte å holde dette løftet.
------------------------------------------
Jeg håper dere liker historien. Ser at det ikke er så mange som leser den så jeg ville satt pris på flere lesere. Det hadde vært greit om dere vota og kommenterte. Dere kan også sende inn spørsmål til karakterene i boka