Samuel! Det er mat nå, kom ned å spis, roper mamma nede fra kjøkkenet.
Jada, ikke mas, jeg kommer nå, roper jeg småsurt tilbake.
Jeg slenger MacBooken min i enden av senga før jeg ruller meg uelegant ut og stablet meg opp på bena. Blikket mitt flakker igjennom brillene som sitter på nesa mi, og ut vinduet. Bladene på trærne begynner å få en annen farge en den grønne, friske fargen de har hatt hele sommeren.
Snart er sommeren over. Det betyr nytt skoleår, videregående.
Jeg går mot trappen, og får et smil om munnen når jeg kjenner lukten av favorittmiddagen min, skinkepizza. Jeg slikker meg om munnen før jeg setter meg ved bordet og smiler til moren min, Elisabeth.
Jeg håper du er sulten, jeg har laget favoritten din, skinkepizza, utbryter mamma når jeg drar barkrakken inntil kjøkkenøya og setter meg. Hun har et lurt smil om munnen. Kanksje hun skal si meg noe? Hun virker så lur, kanskje det er viktig.
Mhm, jeg sulter nesten i hjel, skynd deg! sier jeg og blunker til henne.
Jeg og mamma har et veldig nært forhold. Vi kan snakke om alt uten at noe er flaut. Ettersom jeg og mamma ikke har noe forhold til faren min lenger, er det bare oss to her hjemme.
Han sitter i fengsel, og har en dom på livstid. Han har gjort forferdelige ting mot familien min og meg, ting vi aldri kan tilgi han for. Aldri.
Det er noe jeg må fortelle deg, Samuel, sier mamma og ser plutselig litt alvorlig ut.
Hva var det hun skulle si til meg? Tankene sirklet og svevde rundt i hodet mitt. Hvorfor var hun plutselig blitt så alvorlig?
HAR DU FÅTT DEG EN NY MANN?!, nærmest roper jeg, så høyt at naboene sikkert hører det.
Mamma skvetter til og begynner å le.
Nei, hva er det du snakker om! Du vet jeg ikke er klar for et nytt forhold med en mann nå, lo hun rystet samtidig som hun mente alvor.
Jeg kjenner at rødfargen blusser opp i kinnene mine. Faen. Nå har jeg dummet meg skikkelig ut. Ny mann, seriøst, hva tenkte jeg på? Den var random. Stakkars mamma.
Eh, unnskyld, det bare glapp ut av meg, sier jeg og prøver meg med et forsiktig smil. Jeg er sikkert rødere enn en solmoden tomat, eller kanskje mer som en brannbil. Skikkelig flau er jeg i hvert fall.
La oss bare glemme det, smiler hun.
Jeg vet at du har veldig lyst på en pause fra livet her i Norge. Jeg vet at du har lyst til å starte på nytt, på et nytt sted, der ingen kjenner deg. Etter alt som har skjedd skjønner jeg deg godt. Derfor har jeg kommet frem til at du skal få reise et år til California i USA som utvekslingsstudent!
Hjertet mitt hopper over et dunk. Hva var det mamma nettopp hadde sagt? Er hun synsk eller noe? Jeg har faktisk tenkt på det med et utvekslingsår. Komme meg bort fra Norge, prøve å starte på nytt. Og nå, helt plutselig foreslo mamma det samme.
Jeg har opplevd ganske mye i det siste, mange fæle ting. Jeg ble mobbet på skolen i fire måneder før sommerferien. Hver eneste dag hadde jeg fått bemerkninger og negative kommentarer slengt etter meg. Jeg gruet meg til skolebussen, møte folk i gangene og ikke minst til hele skolen i seg selv. På et punkt ble det så ille at jeg måtte ta fri fra skolen. Jeg hadde rett og slett mistet all motivasjonen min. Det ble så ille at jeg begynte å skade meg selv. Kutte meg.
Alt har heldigvis blitt bedre nå. Det ble slutt på mobbingen, men jeg sitter fortsatt igjen med et dypt sår inne i meg. Jeg er forbi den lave selvtilliten og kuttingen nå, tror jeg, men en pause fra det gamle hadde vært godt. En ny start.
Er du seriøs? sier jeg henrykt og overglad.
Nei, selvfølgelig er jeg ikke seriøs. Jeg gir deg bare falske forhåpninger for gøy! Samuel, hva tror du? svarer mamma så sarkastisk hun bare klarer. Begge begynner å le, og jeg gir mamma en skikkelig god klem over kjøkkenbordet. Hun rufser til det mørkebrune, korte håret mitt og retter på brillene mine.
Du er verdens beste mamma! Jeg elsker deg av hele mitt hjerte!
Vi har spist opp all pizzaen, snakket mer om det kommende utvekslingsåret og ryddet kjøkkenet. Mamma forteller meg om at hun søkte meg inn på skole i California før sommerferien begynte, så vi var sikre på at jeg hadde en plass hvis det var noe for meg. Hun kan også alt om vertsfamilien jeg skal bo hos. Både fruen og herren i vertshjemmet er visst veldig hyggelige, og de har en sønn på omtrent min alder.
Om denne familien er så fantastisk som mamma påstår tror jeg nok at jeg kommer til å få det mye bedre i det neste semesteret!
Jeg ser ned på klokka jeg har på armen. Den er kvart over elleve. Allerede, tenker jeg. Kvelden har gått veldig fort! Jeg ser mot mamma som sitter å leser i et blad. Et motemagasin, eller kanskje det var "Se og hør"?
Jeg føler meg litt trøtt. Jeg går opp og hører litt på musikk eller noe før jeg legger meg, sier jeg til mamma og gjesper.
Gjør det du, gutten min. God natt, sov godt. Jeg er veldig glad i deg, svarer hun rolig og kikker opp fra magasinet med et lite smil.
Glad i deg også, mamma, sier jeg tilbake før jeg snur meg og går mot trappen.
Jeg setter kursen mot badet for å pusse tennene. Etter jeg har pusset ferdig kikker jeg på meg selv i speilet, studerer fjeset mitt. Jeg som har hatt det så på bunn, har det plutselig bedre nå, og skal kanskje få det enda bedre! Det er rart å tenke på at man kan synke så fort og langt ned, helt uten forvarsel. Bare noen ord og handlinger fra de riktige folkene kan føre deg lett inn i en mørk sirkel. Det er utrolig hvor mye makt noen folk faktisk har. Utrolig.
Jeg dumper ned på senga mi, drar frem MacBooken jeg slang fra meg tidligere i kveld, og legger brillene mine forsiktig på nattbordet. Jeg åpner opp Spotify og spiller av listen jeg har med rolig musikk. Musikken sprer seg i rommet, og jeg blir helt rolig. Anspentheten slipper skuldrene mine og jeg slapper helt av. Øynene mine blir tungere og tungere, så sovner jeg.
-
Hei!
Du har nå lest første kapittel av boka "En ny start"! Håper du likte det du leste, og fortsetter å lese etterhvert som nye kapitler blir publisert. Det var kanskje litt kjedelig, men starten er litt vanskelig å ha veldig spennende. Beklager for det.
Vi som skriver denne historien heter Veronica og Thea. Vi er 15 og 14 år gamle og ser veldig frem til å skrive denne historien! Vi er veldig motiverte og har masse spennende planlagt! Vi skal skrive noen kapitler hver for oss, slik som dette kapittelet, som jeg (Thea) har skrevet. Noen kapitler tenker vi å skrive sammen også.
Vi skal prøve så godt det lar seg gjøre å legge ut nye deler et par ganger i uken, kanskje noen ganger oftere.
Hvis du likte det du leste, gjerne VOTE og KOMMENTER!
-T
YOU ARE READING
En ny start
Teen Fiction"Jeg vil bare bort. Jeg orker ikke dette dramaet lenger. Jeg må vekk fra familie og venner. En pause. En helt ny start hadde vært noe. Nytt sted, med nye folk, der ingen kjenner meg. Et sted der ingen vet om fortiden min. Blanke ark". Samuel er en...
