Min psycho kidnapper..

{1} Den siste normale dagen

Nesten hver morgen våkner man til den hylende klokken, som nok en gang vil du skal dra deg ut av den alt for komfortable og varme sengen, og starte dagen. Og i dag var også en av de vonde dagene når det skjer. 

Jeg hadde bare lyst å bli værende i den gode og varme sengen å drømme meg langt inn i drømmeland der ingen kan forstyrre meg, eller kvalitets tiden min med sengen. Men det er bare en drøm man kan oppfylle i helgene. For i dette samfunnet, finnes det noe som heter skole. Det er en sånn plass der mange folk samler seg for å høre på sure folk dagen lang, å prøve å ikke sovne. Så uansett hvor hardt du ønsker å ikke dra på skolen, er det en plikt du må oppfylle. Men selvfølgelig er det også noen folk som liker skolen. Og noen som liker det sånn middels. 

Jeg personlig liker skolen, men det er så tungt å alltid starte dagen så tidlig. Men som oftest vinner jeg kampen mot sengen, og rekker skolen. Og i dag er forhåpentligvis også en av de dagene.

"FÅ RÆVA I GIR EMMA! JEG REISER OM 5!" ropte broderen mens han dundret i den mishandlede veggen.

Og som vanlig så snubler jeg ut av sengen, og havner på gulvet med ett smell. Men det hadde jeg ikke tid til. Jeg drog meg opp og spurtet til skapet. Jeg fant ett par ok-ish klær å bruke. Jeg dro av meg den rosa nattkjolen med trykk av en bamse midt på kjolen.

"Slapp av Aiden! Jeg er raskere enn deg!" ropte jeg mens jeg dro på den svarte og stramme buksen min som har hull på knærne. Aiden snøftet bare til svar. Dette er egentlig en ganske vanlig morgen hos oss. Vi er nok den familien i nabolaget som er mest kjent for roping om morgenene.

Jeg sprang inn på badet mens jeg holdt på å tre den gråe romslige hettegenseren min. Som endte med ett smell i veggen. Jeg lærer aldri av feilene mine. Jeg børstet håret, tok på Maskara og pusset tennene. Jeg sprang ut av badet, drog med meg den svarte sekken min som lå med soveromsdøren og sprang ned trappa. Og trynet på siste trappetrinn. Mamma kom gående ut i gangen mens hun lo. Hun holdt en matboks og en drikkeflaske. Jeg så sjokkert på henne.

"Har du laget niste til meg?!" halvt ropte jeg. Hun har aldri laget niste til meg før, så jeg ble veldig sjokkert.

"Ja, jeg så hvor dårlig tid du kom til å få, så jeg tenkte jeg kunne hjulpet deg litt.".

Jeg så på mamma. det har ofte hendt at jeg har dårligere tid enn jeg har nå, så hvorfor akkurat i dag? Jeg kan heller ta det igjen når jeg kommer hjem, fordi jeg har dårlig tid. Jeg sprang ut på kjøkkenet å tok et knekkebrød før jeg sprang ut i gangen for å ta på meg yttertøy. 

Jeg tok på meg de hvite tøy skoene mine og den tynne høstjakken min før jeg sprang ut i bilen hvor en sur Aiden ventet.

"Du klarer faen meg ikke å være i tide du. Du brukte faen meg 15 minutt."

Jeg forble stille. Gadd ikke å starte en diskusjon vi ikke kom til å ende med mindre han kaster meg ut av bilen så jeg blir for sen til skolen, igjen.

Bilen til Aiden er egentlig ganske gammel, men den ser ganske ny ut. Han har en helt vanlig Audi a6. Jeg har ingen bil selv fordi pappa mener jeg er for uansvarlig og klumsete. Men istedenfor må Aiden kjøre meg til skolen.

Når vi ankommer skolen parkerer han inne på skoleparkeringen. Han ser stygt på meg for han går ut av bilen å smeller igjen døra. Jeg kjapper meg ut av bilen så han får låst bilen før han går bort til kompisene sine. Jeg går lengre bak han og ser meg rundt. Jeg har en ekkel følelse av at noen ser på meg, men hver gang jeg snur meg er det ingen der. Plassen er helt tom. Ikke en sjel å se, men likevel føler jeg at noen er bak meg.

Jeg innser at skolen har startet og spurter bort til skapet mitt, drar ut matte-bøkene mine før jeg spurter til matte rommet. Jeg ser Mr. Hawkins passere døren akkurat i det jeg kommer rundt hjørnet. Jeg spurter alt jeg kan før jeg buser inn døren, noe som gjør at alle stirrer på meg.