Red

Tri

~Ellie~

"Virkelig, Colt? Hvordan kunne du gjøre dette?" utbryter jeg og slår armene frustrert ut i luften. Han gliser til meg, ett av de tullete glisene fra videregående.

"Hun hadde lyst til det! Dessuten synes jeg hun kler det," sier han og nikker godkjennende mot sveisen hennes. Han har klippet av henne omtrent alt det lange håret hennes. Alt som er igjen er hår som rekker henne til haka og en pannelugg. Hun ser ut som en gutt, og det frustrerer meg mye at han gjorde dette uten å spør.

"Men hvorfor? Må du gjøre alt du kan for å irritere meg?" spør jeg irritert. Han trekker på skuldrene.

"Det var egentlig Bo sitt valg. Jeg bare gjorde som hun ville. Se så fornøyd hun er," sier han og peker. Jeg snur på hodet og ser på Bo. Hun sitter på fanget til Carson og smiler bredt.

"Du måtte kjøpe snekkerbukser til henne, også?" sukker jeg, og han nikker.

"Så klart, hun rocker jo den looken!" gliser han. Jeg rister oppgitt på hodet mitt.

"Ikke gjør noe sånt igjen," snerrer jeg og lukker igjen døren. Jeg legger hånden min mot panna og sukker dramatisk. "Han gjør meg gal!" Carson flirer fra sofaen.

"Hvordan klarte du å være sammen med ham?" spør han og klapper på plassen ved siden av seg. Jeg setter meg ned og kryper inn i armkroken hans.

"Ikke nevn det engang," stønner jeg. Carson kysser meg på hodet.

"Det ordner seg," sier han oppmuntrende, og jeg trekker lett på skuldrene. "Jeg elsker deg."

"Jeg elsker deg og," sier jeg og smiler til ham. Jeg kikker bort på Bo, som har sovnet på fanget til Carson. Jeg strekker meg mot henne, men Carson legger en hånd på brystet mitt og dytter meg mykt tilbake.

"Jeg tar henne," sier han og kysser meg kjapt, før han bærer Bo inn på rommet hennes. Jeg lener meg inn i hjørnet av sofaen og trekker knærne mine opp mot brystet. Carson kommer tilbake og setter seg ned ved siden av meg. Han ser på meg med et litt bekymret blikk. "Alt bra?"

"Jada," svarer jeg kjapt. Han hever et øyenbryn.

"Jeg vet det plager deg at Colt er her," sier han og trekker meg inntil seg. Jeg legger hodet mitt mot brystet hans. "Men han er Bo sin far, du husker det?"

"Jeg vet. Ting var bare så mye enklere da det bare var oss," mumler jeg. Han nikker. Jeg tror ikke han vet hva som virkelig plager meg. Han tror det er Colt som er galt, men det som virkelig plager meg, er hvor lykkelig jeg pleide å være sammen med ham.

***

Jeg ser ned på den lille, men vakre ringen på fingeren min. Carson sin måte å minne meg på hvor mye han elsker meg. Vi har planlagt et bryllup, men det blir lenge til. Jeg ønsker ikke å forhaste ting, dessuten elsker jeg å si at jeg er forlovet. Jeg synes det får meg til å høres ung ut. Ung og nyforelsket.

Carsons frieri var romantisk. Han tok meg med til New York på nyttårsaften, og midt på Times Square gikk han ned på ett kne og spurte om jeg ville gifte meg med ham. Jeg sa ja, helt uten å nøle. Nå er Colt tilbake, og han ødelegger meg allerede. Det plager meg at han ikke kan forstå at jeg er fornøyd med å leve livet mitt uten ham. Jeg har Carson, Bo og livet mitt foran meg. Colt vil alltid være en del av livet mitt, og jeg ser tilbake på dagene med ham og smiler, men ting er annerledes. Det var da han var i fengsel jeg innså at han er i stand til mer enn jeg kan forestille meg. Jeg stoler ikke på ham.

Etter å ha sluppet av Bo i barnehagen, drar jeg som regel rett på universitetet. Jeg skal bli lege, og det opptar mye av tiden min. Jeg synes det er verdt det, for en dag kan jeg treffe en person på gata og vite at det var operasjonen jeg gjennomførte som er grunnen til at han fremdeles går rundt på jorda. Jeg tror det vil være verdens beste følelse. Jeg har gått på universitetet i 3 år, og har bare to år igjen før jeg er ferdig. Etter jeg har fullført dette semesteret skal jeg begynne å jobbe og fullføre utdannelsen på sykehuset. Frem til da har jeg en deltidsjobb på Forever 21 i sentrum, bare for å tjene litt penger. Som student er det ikke akkurat enkelt å få pengene til å strekke til, spesielt med et barn.