OBSOBS: DETTE ER EN HISTORIE OM DE ORGINALE MAGCON. (Aaron Carpenter, Matthew Espinosa, Shawn Mendes, Jack Johnson, Jack Gilinsky, Nash Grier, Cameron Dallas, Taylor Caniff, Mahogany LOX, Hayes Grier, Carter Reynolds)
Matthew Espinosa var bare 1 år...
Har du noen gang følt deg sveket av en av de som står deg nærmest? At du ikke får være deg selv? At du er nødt til å holde på en hemmelighet du skulle ønske hele verden kunne få vite?
Holde på en hemmelighet som egentlig ikke burde være en hemmelighet? Det er sånn jeg har det hver eneste dag. Du skjønner det at min et år eldre bror er Matt Espinosa. Ja, du leste riktig. Nå sitter du sikkert og tenker for deg selv; men Matt har jo ikke noe søster? Han er jo enebarn. Feil. Jeg vet ikke hvorfor han ikke snakker om meg, eller sier at han er enebarn. Helt siden 2014 har det vært et mysterium for meg. Han er jo med på denne tingen som heter Magcon, med Nash Grier og Cameron Dallas vet dere. Aaron Carpenter, Shawn Mendes og alle de der. Alle tror Matt er enebarn. Hver gang de er her i Virginia, må jeg være hos en venninne helt til de har dratt. Det kan ta opp til en måned, faktisk, så det har hendt at jeg ikke har vært i mitt eget hus på en måned, men det er heldigvis ikke ofte.
"Mackenzie, guttene kommer i helgen. Du er nødt til å dra til Hannah eller Josh eller noe." Jeg sukket og så ned i gulvet.
"Jeg er egentlig ikke nødt til noen ting, men jeg har vell ikke noe valg, har jeg vel?" Jeg så opp igjen og så på Matt seriøst.
"Mackenz, vi har snakket om det her. Du får ikke lov til å være her når gutta er her. Sånn er det bare." Matt så på meg med strenge øyne. Helt siden pappa dro ut i militæret så har han tatt på seg 'papparollen' og tror han er sjefen over alle i dette huset. Alle mennesker, vell å merke. Hunden vår, Burnie, og katten vår, Emily, gjør stort sett det de vil.
"Jeg skjønner ikke hvorfor du skal holde meg hemmelig for de som tydeligvis skal være dine beste venner. Du er klar over at det her er sånn info som man pleier å si til folk som liksom er vennene sine." Jeg så på han med øyne som skrek svik, smerte og sinne, forhåpentligvis. Jeg skulle ønske han kunne se det øynene mine skrek ut, og få iallfall litt skyldfølelse. Men han så på meg med de samme strenge øynene. "Åhhh! Du er håpløs!" skrek jeg og trampet inn på rommet mitt, og slo døren en smule, ekstra hardt igjen.
<~>
"Mackenz, du må stå opp. Mamma har lagd frokost til oss." Jeg åpnet øynene og så at Matt sto ved sengen min og ristet i meg. Selv om Matt ikke vil at folk skal vite om meg, så er vi faktisk ganske gode venner. Vi har vært det oppigjennom hele oppveksten.
"Hva har hun laget for noe?" spurte jeg mens jeg gned håndflaten min i øynene for å prøve å få vekk søvnen. Jeg satt meg opp og la den andre hånden min over munnen mens jeg gjespet. "Jeg tror jeg så hun sto knadde en rundstykke deig i sta, så vi skal nok ha mammas rundstykker og egg." Dette er noe av det beste Matt, pappa og jeg kan få. Mamma lager de beste rundstykkene, og hun er ekspert på å lage eggerøre, så annenhver helg står mamma opp litt tidligere enn vanlig for å lage deigen til rundstykkene og for å lage eggerøre. Dette har hun gjort i mange år. Til og med før Matt og jeg ble født. Jeg sverger, det er den beste frokosten som kan bli lagd på jord. "Nå må dere komme da, unger!" hørte vi mamma rope fra etasjen under. "Maten blir kald." la hun til. Matt ga meg et utfordrende blikk, og jeg visste eksakt hva han tenkte på. Jeg spratt opp av senga uten forvarsel, og løp ned trappa.
"Jeg vant." sa jeg smilende til Matt da jeg med millisekundet kom før Matt inn på kjøkkenet.
"Bare flaks. Du løp forresten uten forvarsel, så du skulle teknisk sett vært diska." Matt satt seg ned ved kjøkkenbordet og så på meg et blikk som sa 'jeg-vant-egentlig-for-du-jukset', men jeg bare trakk på skuldrene og satt meg ovenfor han. "Det har ingenting å si. Du utfordret meg, så du skulle vært forberedt." sa jeg og blunket til han.
"Nå holder det. Spis maten deres nå." sa mamma og kom bort med to tallerkner og satt dem foran Matt og meg.
"Det lukter helt fantastisk, mamma." Jeg smilte bort til mamma og jeg fikk et smil tilbake.
<~>
Etter jeg var ferdig med frokosten, løp jeg opp på rommet mitt og gjorde meg klar til siste skoledag før helgen. Jeg rettet håret mitt, tok på det lille jeg bruker av sminke, og hev på meg klærne mine.
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
"Matt, jeg tar bilen." ropte jeg ut til Matt, hvor enn han er i huset, og tok bilnøkklene som lå på kommoden i gangen.
"La meg i det minste sitte på da, ellers blir jeg sein til timen." Matt kom springende ned trappa, redd for at jeg skulle kjøre fra han.
"Ha det mamma. Ses etter skolen." ropte vi inn til mamma som satt i stua før vi gikk ut i bilen og kjørte av sted til skolen. Matt og jeg avtalte at vi møttes her etter skolen så jeg kunne kjøre han hjem før jeg kjapt hentet tingene mine og kjørte til Hannah.
[ I'm back and stronger than ever 🍷 okei, kanskje ikke. Men jeg er hvertfall tilbake med en ny historie. Jeg håper alt er bra med alle sammen, og hvis ikke så er det leit å høre. (Min pm er alltid åpen for noen som føler de trenger noen å prate med, sånn at det er avklart liksom)
Men uansett, så håper jeg dere er like spent som jeg er for en ny historie, og at dere i det hele tatt gidder å lese det jeg prøver å skrape ut av det lille jeg har av fantasi. Jeg har en god følelse på denne historien, og det håper jeg hvertfall noen av dere også har 😚
Wææh jeg har bursdag neste uke! Jeg blir 18 år folkens, og jeg gleder meg helt sykt mye! Har dere lyst til å gi meg en tidlig bursdaggave og stemme dette kapitlet opp i skyene? Det hadde betydd mye for meg altså☺️
