ANDERS

Mamma kommer

«Nå må du våkne lille venn», Anders åpner øynene og ser inn ansiktet til mammaen sin, han er litt forvirret, han skjønner ikke helt hvor han er. «Åse sa at du sovnet etter at du hadde fått flasken din.» sier Anne. Anders husker det som skjedde tidligere på dagen, han kjenner bleien mellom beina og den kjennes veldig våt. Anne trekker teppet av Anders, «det ser ut som det er en liten gutt som er klar for tørr bleie.» sier Anne. Anders gnir seg i øynene, «men jeg tenge isse belje om dagen.» protesterer han. «Jo Anders trenger bleie om dagen, mamma tror ikke at han klarer å holde trusene og buksene tørre.» Anne løfter Anders opp og bærer ham forbi Peter og Bjørn som sitter på gulvet og leker. «Hadde Anders bleie på?» spør Peter overrasket, Bjørn nikker, «og mamma matet ham og gidde han flaske akkurat som en baby.» Peter fniser. Anders som har hørt samtalen rødmer og putter tommeltotten i munnen. På badet legger Anne Anders på stellebordet, hun åpner tapen på bleien, løfter stumpen hans opp etter anklene og fjerner bleien, hun tørker ham godt med et par stelleservietter. Hun tar en bleie, løfter stumpen hans opp og legger bleien på plass under han, «først legger vi bleien under babyen», sier hun og senker stumpen hans ned, «så legger vi babyen på bleien» avslutter hun med et smil. «Men jeg isse baby.» sutrer Anders bak tommeltotten. «Jo Anders er mammas lille baby.» sier Anne og løfter ham ned fra stellebordet, «han trenger bleie som en baby, han blir matet som en baby, han drikker av tåteflaske som en baby og han sutter på tommeltotten som en baby.» sier Anne. Anne tar Anders i hånden, «nå går vi hjem til oss» sier hun og leier Anders ut i stuen. «Takk for hjelpen Åse» sier Anne, «nå må Anders si hadet til tante Åse» sier hun, Anders vinker til Åse og Bjørn. Anne seg til Peter, «kom så går vi hjem» sier hun til ham. «Men jeg må ha buske på» protester Anders. Anne rister på hodet, «neida det er varmt ute og ikke langt å gå» sier hun. «Men noen kan se meg» sutrer Anders, Anne smiler «det gjør vel ingenting, små gutter som trenger bleie kan ikke være sjenert sier hun og åpner ytterdøren. Anders prøver å komme seg løs fra hånden til mammaen sin, han er livredd for at noen skal se ham. Anne løfter ham opp og går ut, Peter følger etter og stenger døren. Anne bærer Anders mot heisen, tommeltotten er igjen på plass i munnen hans og han klamrer seg til mammaen sin. Heisdøren går opp ut kommer Daniel, en gutt i klassen til Anders, Anders ser det ikke siden han har hodet begravet i halsgropen til mammaen sin, men han hører Daniels stemme, «har Anders bleie på?» Anders kjenner at Anne nikker, «Ja Anders trenger bleie siden han tisser i buksen hele tiden.» sier hun. Daniel smiler litt «men det er jo bare babyer som bruker bleie» sier han, Anne rister på hodet, «det er vel ikke helt sant?» spør hun. «Jeg forstår ikke hva du mener» mumler Daniel og går fort mot leiligheten der han bor. Anne bærer Anders inn i heise, fulgt av Peter og de kjører opp til etasjen der de bor. Når de endelig kommer inn i leiligheten setter Anne Anders ned på gulvet, «nå kan dere gå å leke litt» sier hun og gir Anders et kjærlig klaps på bleiebaken. Anders pg Peter går til rommet de deler og leker med Briotoget sitt, Anders er glad for Peter fremdeles er liten nok til å få leker han liker. De par siste årene har han vært misunnelig på Peter som har fått Brio, Fisher Price, Duplo og andre fine ting, mens han har fått Lego som han ikke klarer å bygge og andre dumme ting som de voksne mener passer for en i hans alder.

Anne går til rommet til Emma, «Hei vennen, kan du gjøre meg en tjeneste?» spør Anne, «Klart det mamma sier Emma, «Hva da?». Anne rekker henne en lapp, «kan du gå i butikken og kjøpe disse tingene?» Emma ser på lappen og opp på Anne med en spørrende mine «kommer det en baby på besøk?» spør hun. Anne smiler, «ja det kan du si, han er faktisk allerede kommet, han heter Anders og er lillebroren din.» Emma ser først litt forvirret ut, så smiler hun, «Ja han har vel alltid oppført seg som en baby.» sier hun.