Dødslekene

Våken

Espen POV
Jeg våknet opp på høyre side av sengen på venstre lå Carl den loddene hunden til broren min. Han hadde et bein i kjeften som han aldri kom til å ta øynene fra. Det luktet bacon i huset. Fattern hadde slaktet Tuva dagen i forveien kjælegrisen til muttern.

Hun døde et par uker tidligere det var det tredje dødsfallet i vår familie på to år. Begge brødrene mine meldte seg til dødslekene frivillig. Muttern klarte ikke fler døds fall. Jeg la nemlig 80 lapper i glassbollen, men hvis jeg ikke blir trukket så melder jeg meg uansett. Selv om fatter'n vet det så klarer jeg ikke se han inn i øynene lenger etter alt jeg har gjort for å forsørge at familien hadde det bra i i alle fall et år til med mat og vann.

Dette var den eneste grunnen til at jeg ble født. Han hadde vært hos bakeren og kjøpt et par brød. Lille broren min kom inn på kjøkkenet han var seksten og dette var det tredje året han hadde lagt oppi lapp. Det eneste som er anderledes er at i år så er det 48 deltagere.

- Daniel?

- ja...

- i år kan det hende vi begge kommer med.

- jeg vet.

Daniel POV
jeg var kanskje nødt til å drepe broren min. Eller så var han nødt til å drepe meg. Far satte en tallerken med brød og bacon foran meg. Han smilte et lite smil, jeg hadde vondt av han. Han viste ikke at jeg skulle snart melde meg frivillig sammen med broren min.

Espen POV

Vi spiste ferdig maten, også gikk vi sammen til storsalen. I salen så holdt reise følgeren en tale om krigen og om hvordan Dødslekene er en straff. Så gikk han og trakk to lepper fra jentenes, Emma Søder og Emily Bakk, Min Emily. Bryan gikk deretter videre og tok opp to lapper Espen og Daniel Langli sa han...