i hate u, i love u

1 - Hva for no?

Okay, denne delen er ikke rettet ennå men jeg retter den når jeg er ferdig med boka. Hele boka altså.
•
Åh, faen. Første dag på skolen etter sommerferien. Jeg vet at jeg akkurat våknet opp, men jeg vet allerede ar dagen kommer til å bli grusom. Jeg står motvillig opp fra senga mi. Den deilige, myke og hvite senga mi. Vi har gått gjennom så my sammen. Den har alltid støttet meg. Jeg går inn på badet mitt for å dusje. Etter at jeg dusjer sminker jeg meg. Jeg tar på et tynt lag med maskara og fyller inn bryna mine. Jeg bruker ikke sminka til vanlig, men det må jo værra lov te å pynte seg vettu. Jeg åpner vinduet for å se om det er varmt ute, da jeg plutselig kommer på det. DET ER JO SOMMER! Jeg tar på meg en hvit magetopp med Adidas-logoet på og svarte shorts. Jeg sjekker meg i speilet og er helt fornøyd med meg selv. Det blondehåret mitt henger lett over skuldrene mine. Jeg går i kjøkkenet og åpner kjøleskapet. Det jeg elsker med dette huset er at rommet mitt bare er 5meter unna kjøkkenet. Det er enhver jentes  drøm..Så jeg åpner kjøleskapet og finner en cheeseburger fra i går. Den skal oppi magen min. Jeg stapper burgeren min i munnen uten å merke at noen kommer inn i rommet.
"Jeg ser at du nyter maten din,Bree," sier en mannlig stemmer. Som den lettskremte pusen jeg er, mister jeg burgeren på gulvet, og tryner. Nesten.
"Åh, sin lille drittunge! Du kunne ha drept meg!" Sier jeg frustrert og ser meg rundt på jakt etter burgeren. Og plutselig ser jeg det. Burger ligger på gulvet. "Fy faen! Jeg hadde faktisk tenkt å spise den opp," sa jeg og pekte mot burgeren som lå på gulvet. Jeg plukket den opp, og kastet den i søppelkassa. Jeg retter meg opp, og stirrer på Thomas, gir tegn til at han skal unnskylde seg for å ha drept den deilige maten min. "Du vil seriøst ikke at jeg skal si unnskyld for å ha ødelagt maten din?" Spør Thomas med hevede øyenbryn. "Jo, jeg ville faktisk det,"sa jeg og så mot vinduet. "Jeg kan ikke tro at jeg gjør dette men, unnskyld for at jeg ødela maten din," sa han og himlet med øynene. "Du er tilgitt," sa jeg og gir ham en kort klem,"men hvorfor er du her egentlig?" Sier eg litt frekt.
"Fordi som den snille bestevennen som jeg er, tenkte jeg at du kanskje trengte kyss," sier han. "Og kanskje, jeg faktisk trenger skyss." Sier jeg og går opp på rommet mitt. Jeg pakker alt det nødvendige i veska som jeg bruker som skolesekk. Jeg sjekker lommeboka om jeg har penger. Men selvfølgelig har jeg ikke det, som vanlig. Mens andre jenter bruker pengene sine på klær eller sminke, bruker jeg mine på mccern. Jeg tar ut litt penger ut av sparebøssa mi, og går tilbake ned til Thomas. "Endelig er du ferdig, skulle tro du drev og fødet er barn der inne," sier han og nikker mot retningen av rommet mitt. "Kanskje jeg gjorde det..,"sier jeg. Thomas så på meg med et forferdet utrykk på ansiktet,"Herregud, jeg bare tulla." Sa jeg og lo litt. Vi begynte å gå mot døra og inn i bilen. Vi satte oss i bilen, og Thomas startet bilen. "Det hadde egentlig ikke overrasket meg om du faktisk drev og fødet et barn der." Sa han og fikk latterkrampe. Og det samme fikk jeg.
~•~
Vi kjørte inn i skolegården, og parkerte bilen. Eller Thomas parkerte bilen. Han parkerte bilen og tok nøkkelen ut av hullet. Han gikk ut av bilen, og jeg skulle også gå ut av bilen. Før jeg rakk å åpne døra åpnet han døra for meg. Jeg gikk ut av bilen, forvirret. Hvorfor gjorde han det? Han er ikke typen til å...gjøre noe i det heletatt. "Omg, værsåsnill, ikke tro at det er noe mellom oss,"sa han og smilte. "Neida, du er bare ikke typen som liker å gjøre noe," sa jeg og himlet med øynene. "Jo, jeg liker å gjøre masse ting! Jeg liker faktisk å spise!" Sa han og lagde et 'frustrert' utrykk i ansiktet.
"Ja, det er det eneste du klarer å gjøre liksom.." Sa jeg. Vi gikk noen skritt til, og stoppet rett ved døra. "Ja, nå må jeg gå," sier han. "Hvorfor har vi ikke de samme fagene?" Sier jeg og lager furtemunn. "Fordi, imotsetning til deg, så liker jeg å lære!" Gliser han. "Greit,hadet. Gla i deg," sier han og gir meg en kort klem. Jeg ser på klokka på telefonen min, og ser at jeg nesten er sen. Jeg løper det forteste jeg klarer til det oransje bygget, som er også kjent som gymsalen. Jeg spurter, helt til jeg føler at jeg treffer noe hardt. Jeg faller ned på den harde, grusete asfalten.
-

Jaaaa! Dette er første kapittel i denne boka. Håper dere liker den! Gjerne ta en titt på de andre bøkene mine ;)