Marcus, Martinus og ferien

Del 6

DN pov

"Du Marcus kan vi snakke litt." Spurte jeg litt forsiktig " ja seff" svarte han og jeg tok han med ut på balkongen .
" Eeh, det jeg skulle si var at jeg vet at du liker meg og jeg liker deg , men bare som en venn, men jeg elsker Martinus og jeg må følge hjertet mitt. Sa jeg rolig men fortsatt nervøs for hvordan han ville reagere. " Ja jeg skjønner men jeg virkelig elsker deg og jeg har aldri skjent så sterke følelser for noen." Han sa det på en måte som fikk meg til å skjønne at han virkelig mente det. Så gjorde han noe jeg virkelig ikke trodde skulle skje han bøyde seg fram og kysset meg ømt på leppene jeg trakk meg fort ifra, fordi jeg er sammen med Martinus. Men det var for sent Martinus kom inn døren det øyeblikket marcus' lepper traff mine Martinus fikk tårer i øynene og skrek til meg " jeg slår opp!!" Jeg ble helt knust og reiste meg opp for og si hva det var som skjedde men han hadde allerede slått igjen døren " DN jeg er så lei meg" hørte jeg Marcus si ." Lei deg , alt er din feil!!" skrek jeg og løp ut av rommet hans for å finne Martinus , jeg fant han på rommet vårt, ansiktet hans var rødt etter at han hadde felt så mange tårer.   " hva er det du gjør" spurte jeg, det tok litt tid før han svarte " jeg tar gjesterommet inatt". " nei Martinus la meg i det minste få sjansen til å forklare det som skjedde med Marcus i stad ?" Spurte jeg sårt jeg var virkelig lei meg. "Greit" var det eneste han sa, jeg gråt mens jeg fortalte Marcus om hva jeg følte og om hva han følte og om måten han sa det på og så om hvordan kysset mellom meg og  Marcus skjedde. Så brast jeg ut i full gråt og Martinus kom og satt seg ved siden av meg og klemte meg, og det gjorde slik at jeg bare gråt mer slik at  t -skjorten hans ble helt våt . Han kysset meg ømt på munnen og sa " jeg beklager , jeg skulle ha hørt på hva som egentlig skjedde , tror du at kan ta meg tilbake igjen ?"
Jeg svarte ikke bare kysset han på munnen og så han inn i øynene å sa " var det svar nok ?" Øynene hans lyste opp slik jeg aldri hadde sett de før og smilet var så stort at jeg trodde ansiktet hans skulle sprekke , han reiste seg opp tok tak rundt hoftene mine og snurret meg rundt i luften.

Martinus pov

" jeg må snakke med Marcus " sa jeg til DN og satte henne ned på bakken igjen , hun nikket seg enig og sa hun kunne pakke opp kofferten min hvis jeg ville bli værende her med henne, og det ville jeg jo. Jeg gikk til Marcus " hva faen er det du tror du driver med , kysser kjæresten min og har ikke en gang beklaget deg , du burde skamme deg." Nesten ropte jeg opp i ansiktet på han " chill, bro jeg har følelser for henne jeg også." Sa han bare helt rolig  "jeg og DN hører sammen hvis du ikke kan venne deg til det så kan du like godt flytte for hun skal nemlig bli den nye naboen vår, du hørte riktig  DN skal flytte til Trofors."

Marcus pov

Hørte jeg riktig nå, skal virkelig DN bli den nye naboen vår.

Fortsettelse følger
Trenger inspirasjon, og mye også , jeg har ikke inspirasjon nok til å fortsette så , please hjelp meg ♥️♥️♥️♥️♥️♥️