My new chapter

1 ~ New York her kommer vi

Jeg slår opp øynene og oppdager at jeg faktisk sitter på flyet. Jeg kniper øynene sammen igjen, i håp om å sovne igjen. Jeg som trodde drømmen var virkelighet, at jeg endelig skulle få møte Ryan Gosling. Vel, dette viste seg å ikke være sant. Jeg sukker da jeg innser at jeg ikke sovner igjen og retter på stillingen min i flysetet. Ved siden av meg sitter mamma og har sovnet med boka i hendene. Ved siden av henne igjen sitter broren min, Max. Han er 16, akkurat som meg. Vi er tvillinger, noe som egentlig er nokså rart ettersom hvor ulike vi er.
Han derimot sitter med mobilen sin og spiller et eller annet spill. Jeg kaster blikket ut av flyvinduet og ser mot skyene. Over skyene er det liksom alltid sol og fint. Det er vakkert. Jeg fisker opp mobilen fra håndbagasjen for å ta et bilde, men blir skuffet da jeg ser at kvaliteten på bildet er dårlig.
Jeg lener meg bakover i setet og følger med på en episode av pretty little liars som går på tv-skjermen. Hvem vet hvem som er morderen? Jeg skal i hvertfall finne ut av det.

*

De forskjellige koffertene og baggene svirrer rundt og rundt på bagasjebåndet. Jeg speider blikket for å finne min, men kan ikke se den. "Mamma, ser du bagasjen vår?", "Nei, jeg har ikke sett den. Men Max fant i hvertfall sin" sier hun og snur seg tilbake mot pappa som snakker om et eller annet som har vært på nyhetene. Jeg kunne i hvertfall ikke brydd meg mindre om akkurat det. Nyheter liksom. Jeg har bedre ting å gjøre.

Du lurer kanskje på hvorfor vi har valgt å flytte? Ja, det skal jeg fortelle deg. For nettopp det hele startet for tre år siden, da jeg begynte på ungdomsskolen. Vennene mine valgte å være med andre og jeg ble mindre og mindre populær. Tiden gikk og etterhvert begynte det en ny elev i klassen. Hun ble populær på null komma niks og fikk tydeligvis noe i mot meg. Jeg vet ikke hva, hvorfor eller hvordan, men på en eller annen måte fikk hun alle jentene i klassen til å vende seg mot meg. Og med tiden ble det bare verre og verre. Derfor valgte vi å dra derifra og rett og slett si hade til hele det forferdelige stedet. Dessuten hadde vi ingen grunn til å bli heller. Mesteparten av familien vår bor i New York uansett.
Max derimot var ikke like ivrig etter å flytte ettersom han passet godt inn, og hadde omtrent alle vennene sine der. Men han gikk med på det til slutt likevel, heldigvis.

Vi tar kontakt med de i betjeningen. Tydeligvis har de mistet bagasjen vår. Jeg sukker for meg selv og kjenner jeg blir veldig oppgitt. Jeg som hadde tatt med både datamaskinen min, og det meste av verdisakene mine i den. "Men flyselskapet eller i det minste forsikringsselskapet dekker vel dette?" Spør pappa skuffet. "Flyselskapet dekker ikke denne saken, men deres avtale med forsikringsselskapet må dere følge opp selv. Ha meg unnskyld, jeg må sjekke noe på bakrommet." Avslutter hun. "Hva skal vi gjøre?" Jeg tar meg oppgitt til pannen og ser misfornøyd bort mot Max som ikke ser ut til å bry seg noe særlig. Kanskje ikke så rart, han fant jo faktisk sin. Jeg dumper ned ved siden av ham og drar opp mobilen fra den sorte skinnveksen min og sjekker facebook. Flaks de har gratis Wi-Fi her.

*

A/N:
Hei folkens!
Ny historie, håper dere vil lese.
Jeg skal prøve å poste aktivt her og oppdatere dere i det minste en gang i uka.
Jeg håper vi snakkes, ha en fin sommer:)