Alarmen pep, og jeg våknet, slik jeg pleide. Men jeg merket at jeg fremdeles var alt for trøtt, jeg måtte slutte å være en natterangler, og være våken til lenge etter sengetid. Jeg satte meg opp i senga, og krøp ned, på det harde, kalde gulvet. Jeg lå i fosterstilling, fordi jeg tenkte at kulden i gulvet kanskje kunne vekke meg. Plutselig dunket det på døren "Amy, er du våken" hørte jeg Melissa, min beste, og eneste venn si. "Ja, jeg er våken, jeg skal bare kle meg, så kommer jeg. Bare gå til frokosten og vent så lenge du" sa jeg. Jeg hørte at hun gikk, gikk fra rommet mitt, og bort til den store trappen, som førte rett ned til rommet der alle måltider ble holdt.
Jeg bodde på en internatskole, hadde flyttet dit i år. Jeg var 16 år gammel, og hadde bodd på barnehjem hele livet. Hadde aldri visst hvem foreldrene mine var. Jeg hatet barnehjemmet, og internatskolen, var min måte å komme meg ut på. De på barnehjemmet hadde ikke vært helt fornøyde da jeg hadde sagt at jeg ønsket å gå på internatskole, og det førte meg inn i mange diskusjoner med dem. Men etter hvert, så hadde de godtatt det. Sa at det var en god måte for meg og lære meg å bli selvstendig, siden jeg tross alt var 16 år gammel, og nesten myndig. Jeg kunne uansett ikke bo på barnehjemmet etter at jeg var blitt 18 år gammel. Da hadde jeg nærmest blitt kastet ut, for å bo i en leilighet. Egen leilighet, der jeg måtte ta ansvar for alt selv, og jeg avskydde tanken på det. Derfor valgte jeg denne skolen.
Jeg reiste meg opp, og så meg i speilet, jeg så ut som et spøkelse. Hadde glemt å fjerne sminken dagen i forveien, så jeg var helt svart under øynene. Det lange, lyse håret mitt, var i den samme fletta som jeg hadde fått Melissa til å flette kvelden i forveien. Jeg likte å sove med flette, for da ble det ikke så mange fletter når jeg våknet. Jeg gikk og hentet sminkefjerneren, og fjernet det svarte rundt øynene mine. Da jeg følte jeg så normal ut, skiftet jeg ut av den gamle, slitte pysjamasen, og inn i skoleuniformen. Å, som jeg hatet den skoleuniformen. Det var noe, med den hvite tskjorten, de svarte buksene, og den mørkeblå blazeren som jeg hatet. Men jeg gikk på en privatskole, og ble nødt til å godta det.
Jeg gikk ut av rommet, og ned den store trappen, gikk bort og satte meg med Melissa, som satt helt alene, som vanlig. "Har du sovet godt i natt?" spurte jeg. Det var et av mine vanlige spørsmål. "Ja, jeg har sovet veldig godt, men det er bare noe med denne skolen som skremmer meg. Jeg hører fottrinn over meg om natten, og jeg bor jo i øverste etasje. Alt som er over, er loftet." sa hun "Å, det er sikkert ingen ting, det er sikkert bare vinden, skolen er jo gammel, og gamle bygg har en vane av å knirke når det blåser." Sa jeg, "Ja, du har vel rett" sa Melissa, som ikke orket å argumentere på det lengre.
Da vi hadde spist opp frokosten, samlet vi sammen tingene våre, og gikk over skoleplassen. Vi gikk inn i den store skolebygningen, men måtte splittes, fordi vi ikke gikk i samme klasse. Jeg hadde biologi, det verste faget jeg visste om, men det var så mye bedre enn fysikk og kjemi, så derfor hadde jeg valgt det. Timen varte lenge, og jeg følte meg nesten ute av stand til å puste, da læreren endelig slapp oss til friminutt. Jeg visste godt, at jeg hadde matte i neste time, et fag jeg elsket. Var det en ting jeg var virkelig flink i på skolen, så var det matte.
Men først var det et lite friminutt, vi hadde bare 5 minutter, så jeg hadde ikke tid til å møte Melissa, alt jeg hadde tid til, var å gå til skapet, og få byttet ut biologibøkene med mattebøkene, og komme meg til det nye rommet.
