Shut up and just kiss me

Del 1 - Snapchaten

Fingrene mine rabler bortover tastaturet. Jeg hører mamma komme inn døren nede. Jeg sjekker hvor mange ord jeg har skrevet. Bare 1000. Jeg skal ha 2500. Jeg fortsetter å skrive. Heldigvis vet jeg hva jeg vil ha i oppgaven. Den handler om 2. Verdenskrig. Det er mye å skrive om. «Hvordan går det Isabella?» Mamma stikker hodet inn døren.
«Fint. Jeg er snart halvveis» Jeg smiler og ser opp på mamma. «Ok. Når skal den leveres?» Mamma kommer bort til meg. «Om en uke» Jeg smiler. Jeg liker å være tidlig ute. Da slipper jeg å stresse. «Ok» Mamma smiler og leser fort gjennom det jeg har skrevet. «Hva vil du ha til middag?» Hun smiler enda en gang.

«Taco?» Jeg gjengjelder smilet. «Tenkte meg det ja» Mamma ler og går ut av rommet.
Jeg skriver setningen ferdig og lukker pc'en. Jeg har gjort nok nå. Det er tross alt fredag. Ute styrter regnet ned. Det trommer hardt på ruta mi, og vinden blåser i bladene som faller ned på bakken. Jeg går bort til vinduet og ser bladene blåse bortover gata. Jeg ser huset til pappa på den andre siden av byen. Mamma & Pappa er skilt. Jeg bor hos mamma med halvsøsteren min Ulrikke. Hun er bare 1 år. Jeg har ingen stefar. Han dro med en gang han fant ut mamma var gravid. Mamma var bare 16 når hun fikk meg. Jeg er 16 nå, så det vil si at mamma bare er 32. Hun kommer inn døren med Ulrikke.

«Vil du passe på henne mens jeg lager mat?» Mamma smiler. Jeg nikker og tar henne i mot. Hun kan gå noen skritt om gangen. Vi setter oss ned på senga. Hun gnir seg i øynene og sitter helt rolig på fanget mitt. Jeg hører det plinge i telefonen min. Jeg plukker den opp. En gutt med navn Ben har lagt meg til på Snapchat. Jeg legger han til tilbake. Kun noen sekunder senere kommer det inn en chat - melding. «Hei» Det står uten emoji. «Kjenner jeg deg?» Jeg skriver det fort tilbake. Ulrikke tar tak i mobilen min og ser beundringsverdig på dekslet. Jeg tar mobilen min ut og lar henne ha dekslet. Hun biter på det. «Ikke bite» Jeg ser strengt på henne.

Hun tar den ut av munnen og kaster det på gulvet. Hun smiler fornøyd. «Lille ramp» Jeg smiler og setter henne ned på gulvet. Jeg plukker opp dekslet og legger det på kommoden min sammen med mobilen. Jeg setter meg ned ved siden av Ulrikke og leker med henne. «Middag!» Jeg hører mamma rope det nedenfra. Jeg løfter opp Ulrikke og tar henne på armen. Jeg går forsiktig ned trappen for ikke å gli med Ulrikke på armen. Vi kommer ned. Jeg tar på henne smekken og setter henne ned i stolen. Mamma setter en skål med middagsglass og en flaske med vann foran henne. Jeg setter meg på stolen ved siden av og starter å mate henne.

Hun spiser halvparten før hun nekter å spise mer. Jeg lager meg en lefse og spiser opp. Jeg lager meg enda en og spiser opp. Jeg prøver gi Ulrikke mat igjen. Nå vil hun ha mer mat. «Vil du gå en trilletur med henne, eller orker du ikke? Det er helt greit hvis ikke du orker, du..» Mamma rekker ikke prate ferdig. «Jeg kan gå en tur med henne» Jeg smiler og gir Ulrikke enda en skje med mat. Hun spiser opp og plukker opp flasken sin. Hun drikker noen slurker før hun setter den fra seg. «Takk for all hjelpen Bella. Det er utrolig snilt av deg» Mamma smiler. Hun bytter på om hun kaller meg Isabella eller bare Bella. Det samme med Ulrikke. Noen ganger Ulrikke andre ganger bare Rikke.

Mamma spiser opp. Jeg takker for maten og bærer tallerkenen til vasken.
«Jeg rydder opp, ta turen med Ulrikke du» Mamma smiler. Jeg tar av Ulrikke, smekken. Jeg løfter henne opp og tar på henne en pysj. Hun sovner veldig ofte i vognen. Jeg setter henne i den og tar en tjukt teppe rundt henne og går ut av døren. Det har heldigvis stoppet å regne, vinden har løyet og solen titter svakt frem mellom tretoppene.