Det siste navnet

Stumme skrik

Daniel fulgte den smale stien opp til der hvor det gamle huset hadde stått på hornvika. Det var ikke mange år siden at broren hans ble drept sammen med fem andre ungdommer i brannen som var der. Han overlevde i noen uker i koma, men sovnet stille inn. Bak Daniel var Emma, Emily, Rakel og Mathias. Det var mørkt, men ikke så mørkt at de trengte lommelykt, men uansett om de trengte eller ikke hadde Emma alltid med seg i veska si. Daniel tok fram en flaske vann og drakk litt. Det var stille, men de kunne høre en fjern lyd av en moped kjørende fra de. En og annen fugl var også mulig å høre, men det virket som at de var stille nå. Rakel sin mobil begynte å dure. "Det er mamma, jeg får egentlig ikke lov til å være her nå" sa hun. Emily smilte lurt og tok fram den gamle Nokiaen hennes og sendte en melding til typen. Hun var den eldste av dem, hun og Daniel var de som de kalte "lederne". Mathias gikk rundt med mobilen og vi kunne høre en svak Pokemon musikk i bakgrunnen. Daniel ristet på hodet, han viste at Mathias var rar, men å spille Pokemon go når de skulle finne han som drepte broen til Daniel, ble for dumt. Han knipset en gang og alle la vekk mobilene sine. De kunne høre noen stemmer litt langt borte ifra to menn, de kom nærmere. Daniel viste en armbevegelse og de listet seg inn i skogen "har dere satt mobilene på lydløs?" Hvisket han. Alle tok frem mobilene sine og gjorde det han antydet at vi skulle gjøre. De så Mennene komme opp med hvert sitt automat våpen over skulderen og en bag hver over den andre skulderen. Mennene så ut som vanlige menn i vanlige klær. Han ene hadde på seg en ødelagt caps og han andre hadde på seg en rosa skjorte. Rakel tok et bilde av dem. Hun sendte en melding til moren om alt sammen og trykket på send, i tilfelle det skulle skje noe.  Emily listet seg bortover til Daniel og de la en plan. Hun prøvde å liste seg nærmere for å se mer, da hun tråkket på en pinne. Skudd gikk av og alle løp for å holde seg i livet, men Emily rakk ikke komme seg vekk da hun ble skutt i benet og så i magen. Daniel og Emma løp tilbake for å se, mens Rakel og Mathias tilkalte hjelp. De løp ned en landevei da det kom en dyr Mercedes som bråbremset rett foran dem. da de som satt inni bilen så blodet på armen til Mathias sjåføren gikk ut an bilen og dro fram en pistol å skjøt han tre ganger i magen og en i hodet. Rakel rakk å komme seg vekk før hun ble sett hun gjemte seg til sjåføren hadde satt seg inn i bilen igjen og begynte å kjøre, men de kjørte rett over liket til Mathias. Hun løp bort til liket når bilen var langt nok unna, men i det hun satte seg ned på huk hørte hun flere skudd. Emma og Daniel stod i skogholtet utenfor veien "vi har ikke tid" sa Daniel. De hørte en svak sirene i det fjerne, Rakel nektet å rikke seg. De så den grå Mercedesen snudde lenger oppe. "De kommet tilbake" sa Emma, Rakel så stygt på venninna. Hun fikk etterhvert mot i seg til å reise seg opp, men det var for sent. Bilen kjørte over henne, hun ble kastet over bilen. Emma og Daniel rakk å hive seg bakover så de ikke ble sett. En man gikk ut med en pistol og skjøt Rakel, som fortsatt var i livet to ganger i hodet og kastet liket i veikanten sammen med Mathias sitt. Politi bilen var nærme nok til at morderne ikke klarte å komme seg vekk i bil. Så de løp bort inn i skogen sett ved der hvor Daniel og Emma lå, så de dro med seg begge to, men skjøt Daniel i armene sånn at han ikke kunne gjøre noe Emma ble kastet ned i bakken og landet uheldig vis på en skarp kvist som skar gjennom halsen hennes. Hun brukte lang tid før hun døde, men politiet hadde ikke tid de fortsatte inn i skogen de også da de fant enda en fjorten åring hengende nesten etter halsen oppå en stokk, hvis han datt ned døde han på flekken "jeg heter Daniel tårnsen" sa han. Han ble skutt i benet og datt av stokken og hang i luften. En dråpe blod rant fra nesen, men han fortsatte med å sprelle. Det gjorde han i fem minutter, før kriminal etterforskerne kom og gjorde sitt arbeid. Gjerningsmennene ble aldri funnet, men det ble to politimenn og en hund skutt og drept. På politistasjonen i Roskilde leste politietterforsker tårnsen igjennom filen om de fem drepte ungdommene da han leste hva politimann Fredriksen hadde skrevet om gutten som ble hengt.

Gutten var 1.64 meter høy, rundt 14 år, brunt hår, blå øyne og et par solbriller på hodet. Han hadde på seg en stripete t-skjorte, en grå shorts og blå toms. Hans siste ord var "jeg heter Daniel tårnsen"

Politietterforsker tårnsen gikk inn på mobilen sin, og inn på Snapchat. Han så mystoryen til Daniel sønnen hans som var 1.64 meter høy 14 år, brunblondt hår, blå øyne og et par solbriller på hodet. Han hadde på seg en stripete t-skjorte, en grå shorts og blå toms. I bakgrunnen av bildet han så på stod vennene hans. Han hadde også sendt en snap med GEO filter der det stod Hornvika...