Hjerteknuser

6) Din

Joshua's synsvinkel

Hun hadde sovnet i armkroken min. Så der satt jeg, med armene pakket rundt henne og så på Disney. Jeg lo litt for meg selv. Ville ikke vekke skjønnheten. Hun var så pen der hun lå og sov på brystkassen min. Hva hadde hun gjort med meg? Jeg var en rundbrenner, men nå sluttet jeg ikke å tenke på henne. Jeg hadde avslått så mange jenter med henne i tankene. Jeg strøk henne forsiktig over hodet. Jeg ville ikke såre henne på noen måte, men jeg skjønner at hun tenker at jeg kommer til å gjøre det. Jeg er en god gutt, jeg har bare gjort dumme ting. Ytterdøren gikk sakte opp og inn kom storebroren til Emily. Han var klissvåt fra topp til tå og smilte da han så synet av meg og Emily. Han tok av seg regntøyet og satt seg ned i hjørnet av sofaen.

"Unnskyld at jeg spør, men er det bare dere tre? Søsknene liksom?" Nick frøs litt til, men så nikket han.
"Foreldrene våre mistet foreldreretten og vi ble plassert i hver vårt fosterhjem" han tok en liten pause. "Emily ble omplassert 4 ganger, hun var en skikkelig trøbbelunge" han lo litt for seg selv. Jeg så ned på prinsessen som lå i armene mine, Emily? En trøbbelunge? Jeg lo litt jeg og.
"Da jeg ble 20, kjempet jeg for å få de tilbake til meg. Så nå har jeg vel på en måte 'foreldreretten' da" jeg nikket, fordøyde informasjonen jeg nettopp hadde fått om Emily. Jeg kunne forstå at hun ikke ville snakke om det, alle har hemmeligheter.
"Så dere har ikke hatt noen kontakt med foreldrene deres etter det?" Nick ristet på hodet.
"Ingen av oss har ønsket det. Marcus vet det ikke, men jeg og Emily ble slått en del, og var alltid de som måtte ta støyten for at de hadde drukket for mye" Nick så ned, fiklet med hendene .
"Hun er vakker" jeg så beundrende på Emily. Han nikket.
"Du bør ta godt vare på henne, Joshua" jeg nikket, det skulle jeg.

*********
Emily's synsvinkel

Jeg våknet opp i min egen seng, spørsmålet var hvordan jeg hadde kommet hit. Jeg husket å ha sovnet i armene til Joshua. Kinnene mine sto i fyr og flamme da jeg tenkte på kysset vårt. Hvordan kunne det føles så riktig med Joshua? Han hadde så og si erklært at han var betatt av meg. Jeg tok frem mobilen min. Det lyste opp fra en melding jeg hadde fått.

Møt meg idag? Klokka to?
-Joshua

E :Ja. Hvor?

J: Jeg henter deg

Jeg kikket på klokken, den var ikke mer enn tolv. Jeg hadde kvelds skift idag, så jeg startet ikke før klokken åtte. Jeg tok på meg pysjen og gikk ned. Jeg skulle akkurat til å gå inn på kjøkkenet, da jeg hørte en engasjert Marcus si:
"Emily satt faktisk akkurat på denne kjøkkenbenken! Også kysset de! Klina faktisk!"
"Marcus!" Jeg så surt på han men han bare gliste. Nick ristet oppgitt på hodet.
"Da jeg kom hjem i går kveld, lå Emily og sov i armene hans. Det er en måte å holde gjesten sin med selskap på det også" Nick blunket til meg.
"Vil du lage frokost Emily? Vi vet alle at jeg ikke kan lage mat" jeg og Marcus nikket oss enig og jeg ordnet en pannekakerøre.

Vi gomlet fornøyde i oss pannekakene og jeg gikk for og ordne meg litt. Jeg smatt på meg en svart bukse, en grå genser  og ventet på Joshua. Jeg hørte bilen hans kjøre inn i oppkjørselen og jeg gikk raskt ned trappen. Jeg tok på meg skinnjakka mi og satt håret fort opp i en hestehale. Jeg åpnet døra og han sto ser og holdt bildøra for meg.
"Hei prinsesse" han kikket storøyd på meg og kysset meg lett på kinnet. Jeg kjente Rødmen spre seg som flammer i ansiktet mitt da jeg satt meg inn.

Joshua hadde tatt meg med til en park litt utenfor byen. Vi satt åpen benk og bena mine hvilte i fanget hans, mens han fiklet med fingrene mine. Han ble plutselig veldig seriøs, knyttet fingrene våre sammen.

"Da broren din kom hjem i går kveld, hadde vi en veldig seriøs samtale" å nei. Jeg visste hva det betydde.
"Han fortalte om fortiden deres, at dere pleide å bli slått, og at du ble plassert i 4 fosterhjem" det stakk litt at han visste det. Men det var vel greit at han fikk vite det nå.
"Det er sant" jeg så han inn i øynene.
"Jeg beklager" øynene hans ble blanke, og han trakk meg inntil seg.
"Jeg beklager så mye for at du måtte oppleve det prinsesse" jeg klemte hånden hans. Jeg snudde meg mot han, så han inn i øynene.
"Jeg har det bra. Jeg er over det og jeg er glad du vet det. Det vil for alltid være en del av meg, men jeg klarer meg. Jeg er ganske tøff skjønner du" han flirte og det som var et ganske trist fjes, ble om til et glis.
"Nick sa at du var en skikkelig trøbbeljente" han lo som om han trodde på det.
"Man kan si det, jeg var en skikkelig dritt" han lo, og kysset meg. Kysset var varsomt og enkelt, men samtidig var det så mange følelser i det. Jeg trakk unna, og pannen min hvilte på hans.

"Jeg er din, prinsesse"hvisket han, strøk meg varsomt over kinnet.
"Og jeg er din" han kysset meg i panna og jeg lente meg i armkroken hans igjen.