Reisen Igjennom Masken

Kapittel 2

Men jeg viste liksom ikke hvordan jeg skulle få masken igjennom tollen, men la den i bagen jeg skulle ha med inn på flyet. Når vi ankom flyplassen fikk jeg beskjed om å legge fram bagen til kontroll, jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre, men gjorde da som dem sa. Tolleren åpnet bagen forsiktig, han så på meg og smilte. Med en streng stemme spurte han om jeg hadde noe å fortolle, nei sa jeg med en stemme som kunne avsløre en vær form for smugling. Bagen ble åpnet fram kom det et grønt lysglimt, han skvatt litt men fortsatte å åpne den. Nå er jeg tatt tenkte jeg og skulle til å forsvare meg pga masken, men jeg ble helt stiv av forbauselse da jeg oppdaget at masken ikke var der. Ha en god tur videre sa tolleren og ga meg bagen, men husk ikke noe smugling nå da sa han og lo. Av ren fortvilelse løp jeg bort til Pål og sa masken er vekk noen har stjålet den, det kan ikke være mulig sa Pål og tok tak i baggen min får å se. Han åpnet bagen og jeg ble stiv av skrekk, masken lå der som den hadde gjort før vi ankom flyplassen. Pål lo og spurte meg om hvordan jeg greide å lure tolleren? Jammen sa jeg, den var borte vekk sporløst forsvunnet. Pål så at jeg var likblek og redd mens han tittet spørrende på meg og sa, dette er virkelig skremmende. Vi satte oss på flyet å prøvde å finne ut av hva som skjedde i tollen, men vi fant ikke ut av noen ting så vi lot det være for en stund.

Vell fremme i Cairo dro vi rett til arkeologen for å finne ut om bildet av tipp tippoldefar, han ble så glad når vi kom inn døren så han begynte å fortelle før vi hadde satt oss om masken og alt oppstyret som ble når vi hadde reist. Masken hadde kommet til rette og vi var ikke blant de mistenkte lenger så vi behøvde ikke å være redde for å ferdes runt i Cairo. For rett etter at dere hadde reiset så etter kom det inn en ung mann fra ingensteds med klær som ikke var fra vår tid og hentet masken, han gikk bare rett inn og ut igjen uten å bry seg om vaktene. Når vaktene løp etter han mot Pyramidene så ropte han noe på et språk som ingen forsto, de løpte helt til de sto imellom de største pyramidene. Der fikk dem se at det kom et grønt lys og mannen forsvant sammen med masken og etterlot seg ingen spor som kunne indikere på at det hadde vært noen der for uten vaktene som sto og klødde seg i hue. Dette ble det masse oppstyr av og hele byen ble gjennomsøkt uten resultat. Men dem gir seg ikke med å lete etter masken og mannen som tok den. Pål og jeg tittet på hverandre, men sa ikke noe. Vi fikk satt oss ned rundt det lille bordet hans og fikk en kopp kaffe og noe å bite i, så begynte vi å snakke om masken og dens betydelse for våres eventyrlige forskning. Arkeologen sa plutselig mens han senket stemmen, jeg hadde håpet på at dere hadde masken. For den masken har jeg hatt lyst til å studere lenge, men har dessverre ikke hatt muligheter til det enda. For den har ikke noe på et museum å gjøre, den er noe annet en ett museums gjenstand. Den er liksom en nøkkel til en glemt historie, som forteller noe viktig som ikke må komme I gale hender.

Hva hadde du gjort om du fant den som hadde den, spurte jeg og tittet på Pål, han tviholdt i baggen for å ikke avsløre hva vi hadde med oss. Da hadde jeg tatt han inn i varmen og beskyttet han med mitt liv sa arkologen og tok frem en pistol fra en liten skuff som var skult i bordet. Jeg tittet på Pål og han nikket forsiktig på hode, vi ble enige om at han var troverdig og kunne få ta del I mysteriet omkring masken. Pål tok bagen å gav den til han, han tittet på meg og åpnet den forsiktig. Hans blikk ble stivt, med tårer i øynene så han på oss og sa takk. Men plutselig smalt det i ytterdøren og inn kom politiet stormene fullt bevæpnet å ba oss legge oss på gulvet mens dem siktet på oss. Arkeologen fikk kastet bagen under sengen før han ble tvunget ned på gulvet med politiet over seg og en pistolmunning mot hode. Politiet spurte om hva vi gjorde der, og begynte å lete rundt i den lille leiligheten. Etter en stund fant dem bagen som ble slengt under senga og dem åpnet den for å tittet i den, dem leitet men fant ikke noe. Alle bilder og ark var blanke så dem tok pc'n og tittet uten å finne noe av det dem letet etter. Pål og arkeologen tittet på meg med spørrende blikk og jeg smilte til dem og blunket. Masken var borte på samme måte som på flyplassen da vi paserte tollen . Politiet spurte oss om hvor masken var og hvorfor vi hadde kommet tilbake og var hos en arkeolog. Vi var jo på ferie sa vi I kor og det er da ikke ulovlig på noen måte skrek jeg til politiet, men da trodde jeg skulle bli arrestert. Men det gikk bra og vi fikk lov til å reise oss opp så vi fikk funnet visum og pass for å vise at vi var turister. Om dere ser noe eller hører noe så si I fra til oss, sa politiet strengt og gav oss våre papirer. Jada sa vi, det skal vi. Men det kunne vi jo ikke for vi visste jo at masken nå ikke viste seg for disse mennene. Når politiet hadde gått sin vei så spurte Pål om det var sånn det hadde hendt på flyplassen? Jeg nikket og fant fram bagen igjen å viste dem at masken var der og bildene var blitt synelige igjen. Arkeologen klødde seg i hue og forsto ingen ting, så kastet han seg opp og tok tak i ett bilde å visket, det var han som var og hentet masken. Jeg tittet på han å kjente frysninger nedover ryggen samtidig som at jeg hadde en følelse om at det var rett det han sa. Nei sa jeg det kan det ikke være , det er ikke mulig for dette bildet er nesten 150 år gammelt som vi har satt farge til. Arkeologen fant frem et bilde fra overvåknings kamera i museet og viste meg, det var ingen tvil bildene var nesten like. Vi satte oss ned og begynte å snakke om det som hadde hendt. Jeg fortalte om brevet og pakken, samt hvordan masken forsvant i tollen. Arkeologen begynte å bli blekere og blekere, men satt og lyttet på oss for å prøve å forstå hva som egentlig skjer. Men dette ble mer og mer skremmende, men vi prøvde å beholde roen så godt det lot seg gjøre. vi studerte kartet som vi hadde laget av tegnene på masken, samt prøvde å finne ut hvor det gamle bilde hadde blitt tatt. Arkeologen studerte masken og fant skrift tegnene som sto inni. Jeg vet hvor jeg har sett denne type skrift før, sa arkeologen og lyste opp. Husker dere den lille steinen som står utenfor ved keops pyramiden? Det er de samme tegnene på den. Vi fikk farten på oss og pakket sammen sakene vi skulle ha med og reiste til pyramiden for å studere tegn og skrifter på steinen. Når vi kom fram fant vi steinen som vi lette etter uten problem, vi tok bilder og lekte vanlige turister for å ikke skille oss ut og avsløre hva vi egentlig kom dit for. For om man skal forske og studere pyramidene arkeologisk så måtte man ha godskjennelse, og det hadde jo ikke vi og ikke er det sikkert vi fikk det heller. Vi turte ikke å ta med masken, men tok bilder av det vi så på steinene og andre steder som det sto noen skrifter. Vi gikk inn i pyramiden og leitet etter andre skrifter som ligner for å se om det var noe vi kunne bruke. Det var ganger hit og dit som var trange og høye å nesten umulig å ferdes i, ganger I alle typer som man kan sette seg fast I om man er for stor eller for høy. Vi gikk inn I en gang som var så trang og liten at vi trodde nesten ikke at vi skulle klare å komme inn men den stoppet like bortenfor så vi sa oss ferdig og skulle tilbake, men kom vi ikke ut men forvillet oss lenger inn i de trange gangene som gikk oppover. Jeg begynte å bli litt redd, men prøvde å holde fatningen å finne veien ut i det fri. Arkeologen som var kjent i pyramiden forsto ikke hvor han var, han kjente ikke seg igjen på noen måte. Han ble redd og begynte å få panikk men vi fikk roet han ned og sakt at vi kommer ut igjen bare vi tar det med ro. Når vi hadde rotet oss rundt i gangene en stund kom vi til et stort rom som var dekket av marmor og gull. Vi sto bare og måpte over det vi fant. Det så ikke gammelt ut, men skinte i alle de farger som fantes. Det var så utrolig vakkert og spennende så att vi glemte helt hvor vi var. Vi gikk rundt og tittet og prøvde finne ut av hyroglyfer og skrifter som var nedtegnet på veggene. Tok masse bilder og diskuterte det vi så, vi glemte å se hvor vi hadde kommet inn i den store hallen. Når vi begynte å studere taket fikk vi en stor overraskelse, det så ut som undersiden av en stor ufo. Sentret av den ufo lignende saken snurret sakte rundt, den ga et fargespill av lys av den typen vi ikke hadde sett før. Lyset ga oss store muligheter til å kunne studere det som var  der, men hvordan det kunne lyse på den måten var et av våre spørsmål. Men det var det ikke noen som klarte å gi noe svar på, så vi tok noen bilder og film biter av det som var i rommet. Vi fant masker av ulike slag der men ingen som var lik den vi hadde, men på veggen mellom 2 statuer var det en liten hylle som manglet en maske. Vi gikk for å se på den, det var en liten stein som var formet som ett ansikt på den hyllen. Vi tittet bort på den andre veggen ved to statuer, der var det en lik hylle. Men der var det en maske, vi tittet på hverandre og ble enig om at det var her masken vår skulle sitte. Vi tok bilde av det og skulle sette masken på plass digitalt, for da kunne vi se en helhet. Det sto noen skrifter på veggen over og under hyllen, men det var på et språk ikke vi kunne. Statuene var ikke av jordiske vesener, men tror det var noen som hadde kommet hit fra det ytre rom og tilfeldigvis omkommet på vår jord. Dette var ikke noe vi ville fortelle noen andre, men hadde ikke jeg vært der å sett dette sammen med andre så hadde jeg ikke trodd mine egne øyne. Når vi var ferdig fant vi ut at vi skulle komme oss ut, men før vi gikk dannet vi en pakt om att vi aldri nevnte dette for noen uansett. Plutselig ble det mørkt og det kom til syne en dør som lyste like grønt som lyset i masken. Vi visste ikke helt hva vi skulle gjøre, men vi gikk bort alle tre men veldig forsiktig. Det var helt stille I rommet, sentrum av den ufo lignende saken sto også stille. Vi tittet forsiktig inn I det hullet som lyste for å se om vi så noe. Døren var på størrelse med en normal skapdør, ca 60 cm høy. Vi krabbet forsiktig inn døren for å komme til et annet rom der kunne vi reise oss opp. Det var ca 2 meter til taket nå, men det var en smal gang som gikk skrått nedover. På vei ut fikk Pål øye på en maske som var hugd inn i marmor, dette var masken som vi hadde gjemt hos arkeologen. Denne var eksakt lik innsiden av masken vår, sånn jeg ser det så passer vår maske på denne masken. Vi tok bilde av dette også får og se om det var noe som ikke var på masken vår. Over så var det en ny form som vi aldri hadde sett maken til, den var formet som ett dyre ansikt. Men det var ikke noe dyr som vi hadde kjennskap til, så det var vel da et som hadde vært utdød I mange år.