Romeo & Juliet

Campbells sted

Marcus kom løpende mot Romeo. Han var andpusten når han kom fram.
"Okei kompis, det var et imponerende tempo." Lo Romeo. Marcus så på ham med et blikk som oste av glede.
"Du gjetter aldri hva jeg hørte. Det er fest i kveld. Det skal mange fine jenter dit !! Du må komme, bli kjent med folk !" Ropte Marcus.
"En fest ? Sikker på at vi er invitert ?" Spurte Romeo, litt skeptisk.
"Ja, alle som vil komme er invitert. Dette er perfekt !! Du kan ikke si nei."
"Jo, det tror jeg at jeg kan ..."
"Ikke etter at du vet dette; den søte jenta fra norsken er der."
"Hun supersøte med jordbær-blondt hår ? Seriøst ?!"
"Rosetta skal dit !"
"Jeg hadde elsket å bli bedre kjent med henne, hun er så søt !" Utbrøt Romeo. Han trakk opp en sigarett fra lommen, men Marcus stoppet ham. "Har du et problem med røyking ?" Spurte Romeo og så rart på kompisen sin.
"Jeg har ikke det, men lærerne har. Kom, det er et lite røykehjørne borti der." Hvisket Marcus og pekte mot veien han hadde kommet fra. Guttene tok bena fatt og ruslet mot hjørnet. Da de var vel fremme dro Romeo opp sigaretten igjen og skulle til å tenne den da en høy skikkelse dukket opp bak ham.
"Hvem er du og hva tror du du gjør her ?" Spurte stemmen bak ham. Romeo snudde seg og han fikk se en høy, svarthåret fyr. Han hadde et litt smalt ansikt og han var tynn. Han hadde skjeggtuster i ansiktet og en liten bart.
"Hvorfor skal du absolutt vite det ? Dette er et røykehjørne og jeg skal røyke." Svarte Romeo.
"Navn." Fyren ga seg ikke.
"Romeo, har du et problem ?"
"Etternavn ? Romeo er jo uvanlig nok."
"Munroe. Hvorfor i helsike er det så viktig ?" De blå øynene til fyren mørknet.
"Da har du ingenting å gjøre her, Munroe. Dette er et Campbell hjørne. Munroe's er ikke velkommen hit." Romeo så merkelig på ham før han skjønte at dette var en av Campbell's barn. Han visste at han hadde en datter også og han hadde ikke tenkt over engang at de ville gå på samme skole, nå som de bodde i samme by.
"Så endelig får jeg møte en av Campbells barn. Hvordan står det til, Tyler ?" Sa han og tok et drag av sigaretten.
"Ikke prøv engang. Forsvinn herifra ditt avskum." Nå begynte Tyler å bli truende, men Romeo lot seg ikke skremme.
"Kjære Tyler, jeg liker ikke å stikke kjepper i hjulene fordi jeg er ikke som din eller min far. Dette er ikke 'Campbells eiendom' for det ligger ikke her. Det vil si at det er skolens plass og det gir meg, en Munroe, rett til å være her. La meg være ifred, eller ta konsekvensene." Sa Romeo triumferende. Tyler skulte på Romeo og det virket ikke som om han kom på et motargument.
"Dette er ikke over, Munroe." Sa han bittert. "En Campbell er ikke venn med en Munroe." Så gikk han vekk samtidig som han dultet Romeo hardt i skulderen. 'Æsj, Campbell's er jo like ille som pappa sa jo ...' tenkte Romeo mens han tok et nytt drag.
"Du sto opp mot Tyler." Sa Marcus vantro. Romeo så uforstående på ham.
"Gjør ikke alle det når han oppfører seg sånn ?" Spurte han.
"Nå skal jeg fortelle deg noe. Her er Campbell de rikeste ungene. Det er de som eier skolen. Tyler er kongen. Han regjerer her og han bestemmer hva alle skal gjøre og når de skal gjøre det. Alle er redde for han og vennene hans. Den eneste som ikke bryr seg om makta han har er dama hans. De krangler endel fordi hun ikke gidder å høre på ham. Tyler er helt forferdelig, men søsteren hans er grei da."
"Å ? Hvordan er hun ?"
"Hun er utrolig snill. Hun bryr seg om alt og alle, men hun har en slags makt hun også, men mest på grunn av broren. Han har jult opp omtrent alle gutta som prøvde seg, men av en eller annen grunn så aksepterte han Patrick. Ikke kan jeg skjønne hvorfor. Det er synd på den stakkars søstra, for hun er egentlig bare snill, men broren bestemmer alt for henne. Hadde ikke hun og dama stått opp mot ham ville hun hvert redd, men hun er en skikkelig tøffing."
"Har Tyler banket alle som har prøvd seg på henne ?"
"Japp. Jeg klandrer ikke gutta for å prøve seg, hun er en av de peneste jentene på skolen her." Sa Marcus med et drømmende blikk.
"Noe sier meg at du prøvde deg. Hva skjedde ?" Spurte Romeo.
"Ikke noe, hun var ikke interessert så hun avslo tilbudet selv. Det var like greit, for jeg ville ikke ha en omgang av Tyler."
"Samma det, jeg kan ikke vente med å dra på den festen. Hvem er den hos ?"
"Campbell's. Slapp av, det er så mange folk der at Tyler vil ikke se deg en gang."
"Litt fare har aldri skremt meg bort. Det kommer til å gå bra, om han ser meg eller ei." Smilte Romeo.
-
Juliet så seg rundt i den store stua. Nå var alt perfekt. Maten var kjøpt inn, drikke var satt frem og musikken valgt ut. Alt var perfekt og utrolig nok hadde broren hjulpet henne.
"Du skylder meg så mange tjenester etter dette her altså." Sa Tyler som kom gående mot henne.
"Jada, jeg skal fikse det Bruttern. Hva trenger du ?" Sa hun.
"Kinobilletter. Kan du smiske med han bak disken ?"
"Klart, hvilken film skal du se ?"
"Fantastic beasts and where to find them. Jeg vil ta med Nancy. Bruk den skjønnheten din, den er god å ha iblant."
"Når du skal utnytte den så... Hvis jeg prøvde å få meg kjæreste liker du den ikke ..."
"Jeg fant Patrick da."
"Du vet at jeg ikke liker ham på den måten, det er et skuespill for å holde deg fornøyd."
"På den lyse siden så flørter ikke guttene med deg."
"Nemlig. Jeg vil velge selv hvem jeg elsker og jeg trenger ikke deg til å fortelle meg hva jeg skal gjøre. Jeg er tross alt snart 17 år gammel."
"Jeg vet. Kanskje jeg skal slutte å herske med deg." Lo Tyler. Juliet hadde aldri sett broren sin så lite dyster og i godt humør. Han var ikke kald. "Jeg liker at du er så rolig og varm. Du burde fortsette å være sånn." Sa Juliet.
"Jeg er sånn fordi jeg er i godt humør. Du vet godt at dette ikke er en person jeg er." Sa Tyler. Juliet lo og ga broren sin en klem. Uansett hvor fæl han kunne være, dette var broren hennes og de var glade i hverandre.