Profetien som forandret klanen

ANGRIP!!!!

(Løvpus POV)
"Slutt å hviske din hårball" mjauer jeg til broren min Pilpus. "Greit" grynter Pilpus. "Når skal vi angripe?" hvisket noen stemmer. "Slutt å hviske" mjauer jeg surt. "Denne gangen var det ikke meg, jeg lover" mjauer Pilpus. "Hvem hvor det da?" spør jeg nysgjerrig. Jeg rekker ikke å svare før jeg hører et angrepshyl. "ANGRIP" mjauer en mørk hannkatt. Duestjerne løper ut av hulen sin. "Skyggestjerne, hva er det du gjør her" mjauer Duestjerne surt! "Tar tilbake det som er vårt!" snerrer Skyggestjerne. "Dere har noen kattunger som er våre" mjauer en hvit hannkatt. "Dette tar jeg meg av, men takk for hjelpen Svartbein" mjauet Skyggestjerne mildt. Jeg løper ut i lysningen får å se hva som skjer. "Ta kattungene med" mjauer Skyggestjerne som en ordre. Jeg blir plukket opp av en hunnkatt og klynker redd. "Jeg heter Tåkefot" mjauer hunnkatten. "Jeg vil hjem til mamma!" maser jeg. "Du skal til moren din, hun bor egt i Solklanen" mjauer Tåkefot. "Jeg tilhører Måneklanen" mjauer jeg redd. Jeg ser bort på de andre kattene. Kråkepus er i munnen til en av de. Pilpus! Han er ikke her, "Hvor er Pilpus?" spør jeg. "Han er i leiren til Måneklanen" mjauer Tåkefot. "Hvorfor er han ikke med meg og Kråkepus?" spør jeg. "Det har ikke du noe med" snerrer Skyggestjerne. Da vi kommer inn i leiren til Solklanen var det nesten likt som å være i leiren til Måneklanen. Tåkefot og han andre katten som bærer Kråkepus legger oss i barsehulen. "Grusshjerte er egt moren deres" mjauer Tåkefot.

(Snøfjær POV)
Jeg er sliten etter angrepet fra Solklanen og ligger i lysningen og hviler. Duestjerne vinker til meg med halen og jeg går bort til henne. Jeg og Duestjerne har vært bestevenner siden vi var kattunger. "Kom" mjauer Duestjerne trist. Jeg
følger etter hun til lederhulen. Der inne ligger han... "NEI" gjesper jeg.

Hva har skjedd? Hvem ligger der...😱😱😱