Sur?
Ja.
På hvem?
På den forpulte personen som ikke så meg
Han så meg
Men alikevell kjørte han i hundreoghelvette forbi meg
Jeg ble våt jeg
Jeg ble sur jeg
Så sur at jeg ville gråte
Hvorfor?
Er jeg så usynelig for verden
At ingen ser meg?
At ingen ser hvor mye jeg faktisk lider
For smerten er ubeskrivelig
Det føles ut som jeg har ligget i koma siden festen
Er ikke så lenge siden, men lenge nok
Lenge nok at jeg ikke har klart å tenke klart
Klart å få gjort noe
Jeg har ikke vært tilsede
Jeg har bare vært der
Men egentlig uten å være
Vårære noe som helst
Jeg har fått en smell igjen
Igjen
Alltid
Hvorfor må det være sånn?
At vær gang jeg har en liten opptur så brytes alt ned igjen
Med et smell
Et stort helvettes smell
Og jeg faller med ryggen først
Pusten er ute av meg
Klarer aldri å puste rett
Puste rolig
PusteJeg har sovet
Sovet lenge
Men ikke nok
Aldri nok
Da må jeg få sove i evig tid
Og aldri våkne igjen
Plis la meg gjøre det
La meg få sove
La meg aldri våkne igjen
Plis
YOU ARE READING
Innsiden
PoetryType dagbok. type dikt. Sikker klisje, sikkert dårlig. Men who cares? den kommer fra sjela.