Jeg sto på bussholdeplassen. Kjente sekken min bevegde seg i takt med trippingen min. Jeg gledet meg så utrolig mye, mer enn noen gang før! Vi hadde ventet på denne dagen så utrolig lenge å nå var den bare et par busstopp unna. Kjente sommerfugler i magen som bare vokste seg større og større, men samtidig var det en viss usikkerhet der. Jeg hadde jo snakket med han på Skype flere ganger siden vi begynte å snakke for rundt 1 måned siden og han var utrolig koselig! Men hva om ting ble kleint? Om vi kanskje ikke hadde den samme gode tonen?
Bussen svingte inn. Jeg kjente vinden fra den dra gjennom det mørke blonde håret mitt. Jeg kastet håret til siden og gikk opp mot døra på bussen, den åpnet seg. En eldre mann møtte meg med et smil. Jeg hilste og fortalte hvor jeg skulle, han nikket og tastet inn stoppestedet. Jeg ga han de 25 kronene jeg hadde stått å klemt på de siste 15 minuttene. Jeg tok billetten min og satt meg på tredje raden i bussen. Jeg rettet på den hvite kjolen. Den var så nydelig med blonder nederst og øverst.
For hvert stopp kjente jeg at sommerfuglene ble færre og klumpene ble større, men jeg skjønte ikke hvorfor. Dette skulle jo bli en helt fantastisk kveld! Vi skulle hjem til han, spise god mat, kanskje se en film og bli skikkelig godt kjent. Det var jo ikke noe galt med det, bare en helt vanlig date. Eller så han på dette som en date? Eller bare en vanlig kveld med ei venninne? Det var derfor disse klumpene ble så store, fordi jeg lagde problemer som egentlig ikke var der!
YOU ARE READING
*blank* :)
Short StoryVetta F hva detta er, men Ida skal lese den så den ligger nå her da :)