*blank* :)

2

Bussdørene åpnet seg og jeg steg av. Han sa han skulle møte meg på bussholdeplassen siden jeg ikke var så kjent i denne delen av byen, men han hadde ikke kommet enda. Jeg trippet fortsatt. Nervøs, men samtidig så utrolig spent. Jeg så nedover gaten, først til høyre deretter venstre, men jeg kunne ikke se noen. Øynene mine sank ned til skoene mine, pene sommer sko som jeg kjøpte i Spania i fjor. 

Jeg løftet hodet mitt og så over den nydelig bruen som lå rett foran meg, og der så jeg noe gjenkjennelig komme mot meg. Det måtte være han. Det brune håret hans var blåst over på den ene siden og de blå øynene lyste opp som noen krystaller. Og smilet hans...

Jeg begynte å gå mot han, litt skjelven og litt klønete, men også så utrolig glad. Han åpnet armene sine og jeg åpnet mine. Jeg seg inn i armene hans og kjente kinnet hans mot mitt. Duften av en skikkelig mannlig parfyme traff meg, en parfyme lukt jeg godt kunne venne meg til.

- Hei! Der var du jo, sa han muntert

- Hei,  ja her er jeg, sa jeg med den litt kleine latteren på slutten. Angret med engang på at jeg ordla meg sånn, men så ikke ut som han brydde seg så veldig mye.

- Beklager for at jeg ble litt forsinket, håper det går fint? spurte han mens de nydelig blå øynene traff mine.

- Ja, nei det går helt fint! Har ikke ventet å lenge, smilte jeg.

- Så utrolig pen du var! Enda penere i virkeligheten, sa han med det litt skeive smilet sitt om munnen. Jeg holdt på å smelte, var det mulig å være så kjekk?

- Åå tusen takk! sa jeg og rødmet litt.

- Så skal vi gå bort til meg? spurte han 

- Ja, vi gjør det! smilte jeg tilbake

Dette gikk jo utrolig bra! Praten gikk lett og man la nesten ikke merke til aldersforskjellen på 14 år.