Petters POV
I dag var dagen, dagen æ skulle vise at det var mulig å reise seg etter å ha vært så langt nede. Det var 320 dager siden dagen alt gikk galt. Det som skjedde 5. mai skulle aldri skjedd. Æ kjørte i beruset tilstand inn i autovernet og ut i grøfta. Kompisen min ble skadd men ba mæ løpe fra åstedet sånn at ingen viste at æ hva med. Men æ tilsto alt og fikk min straff. Det var 1 år sia OL i Sochi, fiasko OL. Så æ hadde måtte bygge mæ opp helt fra bunnen. Folket og alle rundt mæ krevde gull. Gull, gull og gull. Sprinten hadde æ aldri vunnet før i VM. Om æ vant i dag ville det vært historisk på flere måter. Aldri før hadde æ vært så nervøs før et renn. Æ skulle bevise at det var mulig å komme tilbake, bevise at all treninga var verdt det og at alle rundt mæ som ofra alt for at æ skulle komme tilbake, hadde rett. Mye sto på spill, alt kunne skje. I dag måtte æ ha full fokus på ski.
-Rise and shine da Petter, sa Emil da han kom inn på hotellrommet.
-Din jævel, nu kjem æ.
Emil var en god kompis her på skilaget. Han hadde samme humor som mæ og vi va like på mange måter. Han viste alltid hva æ trengte. Sammen med laget spiste vi frokost. Niklas Dyrhaug, Emil Iversen, Didrik Tønseth, Martin Jonsrud Sundby og Finn Hågen Krogh var vel de æ hang mest med. De håpet selvfølgelig at æ skulle vinne. I Northug huset der foreldra mine og hele støtteapparatet bodde, var de spente. Stig Rune som hadde lagt til side alt for å få mæ tilbake igjen, va mest nervøs av alle.
-Nu kjøøør vi Petter, sa Emil.
-Ja no kjør vi faen mæ!
Siljes POV
Tidlig kom Dora inn for å vekke oss. Lillebror hadde bursdag og vi skulle inn på rommet for å synge bursdags sang. Jeg orket ikke fikse meg enda, så vi gikk rett til rommet.
-Hurra for deg som fyller...
Lillebror satt i sengen og storkoste seg. Mamma og pappa sang og filmet han. Noen servitører fra hotellet kom inn med bursdags kake og gaver. Lillebror elsket bursdager mer enn noe annet, kanskje ikke langrenn da.
-I dag er det din dag. Tenk at du fyller 11 år i dag Tobias! Vi skal feire og kose oss på stadion med VIP billetter, og senere kommer det en overraskelse. Fortalte mamma og pappa.
Han fikk hele reisen til Falun, VIP billetter til alle rennene, en overraskelse og flere gaver som inneholdt klær og ting. Han var veldig heldig og det sa jeg til han hver dag. Hver måned ga vi penger til flere organisasjoner.
Sminke fri og trøtt gikk vi tilbake til vårt hotellrom. Daniel holdt meg i hånden og smilte. For første gang på lenge var han glad. Det gjorde også meg glad. Uten Dora fikset jeg meg med lett frisyre og sminke.
-Daniel?
-Ja?
-Skal vi ta oss en tur til ski stadion? Spurte jeg som ikke hadde lyst til å sitte på hotellrommet likevel.
-Ja vi kan vel ta oss en tur, vi har jo trossalt VIP billetter.
Jeg tok på meg uteklær og dro til de andre. Lillebror danset til favoritt sangen hans i mens han tok på seg klærne. Mamma og pappa leste på VG om det som skulle skje i dag.
-Tenk hvor tøft det blir om Petter vinner i dag, sa Pappa ivrig.
-Jeg tror det skal godt gjøres om han klarer det, det er jo så mange andre gode sprintere der.
-Petter vinner, sa lillebror bestemt.
Jeg så på Daniel og flirte og sa;
-Jeg tror at vi bør komme oss til stadion om vi skal få med oss løpet, mente jeg.
YOU ARE READING
Northug og den forbudte kjærligheten
FanfictionSilje er 16 og fyller snart 17. Hun, familien og kjæresten sin skal til Falun i vinterferien noe hun absolutt ikke vil. Det er jo VM i Falun. Hun liker ikke ski i mot setning til familien. Men hva skjer når hun møter på Ski kongen, Petter Northug Jr...