Her sitter de. Igjen. Og røyker. Igjen. En ny fest, et nytt bad, ny hasj, samme gutta. Alt er som vanlig, tenker Magnus. Det har vært vanlig veldig lenge. Helt siden i sommer har de gjort det samme hver helg. De har festet og røyka. Og hooka. Eller, de andre har hooka. Ikke Magnus. Det er ikke det at han ikke har hatt lyst eller at han ikke har hatt muligheten. For det har han. Flere ganger faktisk. Det er bare det at han venter, liksom. Sparer seg til den rette. Den rette som plutselig skal stå i døråpningen. Med skinnende blondt hår, som silke mot huden hennes. Lys, glatt hud som han skal røre ved. Han skal stryke forsiktig over kinnet hennes med tommelen og videre nedover armen hennes. Helt forsiktig så hun ikke går i stykker. De blå øynene hennes skal stirre dypt inn i hans og blikket skal være alvorlig, men fortsatt kjærlig. Hun skal være perfekt, tenker Magnus. Som en engel, med vinger og glorie og hele pakka. En engel sendt fra himmelen for å redde ham fra dette hasj-helvete.
Det er det Magnus tenker på hver helg. Det startet rett etter de hadde begynt på skolen igjen, og ser ikke ut til å ta slutt. Han er plutselig bevisst på kroppen sin på en helt ny måte. Han er klar over hvordan t-skjortene hans ikke lenger henger på skuldrene hans, men faktisk strammer over brystkassa. Og hvordan buksene åler seg opp leggene når han bøyer seg eller setter seg ned. Alle klærne hans føles faktisk litt for små, selv om han ikke har trent eller lagt på seg i det siste. Det er som om han fyller kroppen sin nå. Som om kroppen skjønner at han er klar. Klar for at engelen kan komme.
«Hva er det med deg, mann? Send den videre da» Sier Jonas og slår flaska ut av hendene hans. Gutta ser rart på Magnus, mens de venter på en forklaring. En forklaring på hvorfor han aldri er tilstede på ordentlig. Hvorfor han alltid drømmer seg bort i stedet for å delta i samtalen. Men Magnus kan ikke forklare. Han vet ikke selv. Det er som om han er på besøk i hjernen sin. Han dilter etter den som bor der og gjør det han gjør, og bestemmer ingenting. Kanskje han blir til middag. Et «Sorry» er på vei ut av munnen hans, men blir avbrutt av at døra går opp.
Alle fire snur seg samtidig, men ingen av dem vet hva de ser på. Ikke før lyset, fra den eneste lampa på badet som virker, treffer henne. Magnus stivner, for han skjønner det. Kroppen hans skjønner det åpenbart også, for brystkassa hans blåser seg opp. Slik en påfuglhann reiser fjærene for å virke attraktiv for en hunn. Han er en påfugl, og foran ham står hans utkårede. Hans engel. Det blonde håret lett på skuldrene hennes, og små dråper av svette i pannen hennes. Litt fjerne, blå øyne fulle av humor med sorte rammer stirrer tilbake på dem. To varme kinn gløder mot dem. En kontrast mot de hvite, bare armene.
«Har dere sett Eva?» spør hun. Stemmen hennes er det fineste Magnus noen gang har hørt. Han vil ta den opp og spille den av om og om igjen. Han får ikke med seg om noen svarer henne, for inni hodet hans er han blitt gjest igjen. Han er på besøk hos engelen. Hun smiler, tar hånden hans og drar ham med seg ut på en eng. De løper, mens "Can You Feel the Love Tonight" spilles i bakgrunnen. De er med i verdens mest klisje kjærlighetsfilm. Magnus føler seg fri. Og bra. Engelen utstråler en overveldende godhet og han har aldri følt seg så trygg som med henne. Han er sikker på at hun er den han har ventet på. Hun er akkurat slik han så for seg. Hun er perfekt. Midt utpå engen stopper de og snur seg mot hverandre. Hånden hans løfter seg av seg selv, og stryker henne på kinnet. Den beveger seg forsiktig ned armen hennes. Hun kommer et skritt nærmere og han kan føle pusten hennes mot ansiktet. Blikket hans river seg løs fra de vakre, blå øynene, og faller ned på leppene hennes. Små, rosa lepper. Leppene hun bruker til å snakke med. Magnus vil høre alt hun har å si. Leppene hun smiler med. Magnus vil være grunnen til smilene hennes. Leppene hun bruker til å kysse med. Magnus vil kysse henne. Han vil bøye seg fram, lukke øynene og presse leppene sine mot hennes. Først forsiktig, så litt hardere. Han vil føle henne presse tilbake, og han vil vite hva hun smaker. Han vil se fyrverkeri og gnister. Han vil stå slik, å omfavne og kysse henne, for alltid.
Døra lukkes med et lite puff og drar Magnus ut av drømmene igjen. Bort fra engelen på engen. Hun er borte og gutta sitter og røyker igjen. «Hvem var hun der?» spør han. Han prøver å virke keen, men ikke for keen. «Vilde» sier Isak. Vilde. Navnet er så vanlig, men likevel perfekt for en engel. Med silkehår, blå øyne og små, rosa lepper er hun hans utkårede. Han reiser fjærene og er klar for å kjempe. Han skal kjempe for det han vil ha. Han er en påfugl.
