våkner hellt plutselig
det er for stille i huset... hvor er mamma og pappa?
jeg for på meg morgenkåpen min og går ned trappa
jeg ser rundt i huset, ser ingen
men tilslutt så hører jeg noen skriker ute på hagen
jeg løper... hjertet mitt dunker fort, jeg klarer ikke å tenke men vil bare finne dem
jeg ser mamma ligge på bakken
Hjertet mitt dunker, det eneste som er i tankene mine er å få noe liv i mamma
Hjerte dunker fort
Sier til meg selv<hva skal jeg gjøre?! Jeg må ringe noen>
Ser plutslig en skygge bevege seg... Roper: hvem er du?
Personen sier: det er bare meg. Faren din
Jeg sier: pappa, hva har du gjort med mamama?!!!
Pappa sier: hun lever, men er litt bevistløs nå. Det går bra med henne
Tror egentlig ikke på han, men hellt plutslig bak meg høre noen snakke det var mamma
Jeg snudde meg kjapt og så på mamma med tårer i øyne mine
Mamma kom mot meg og tørket bort tårene mine
Mamma sa: det går fint skat. Bare gå inn, jeg og pappa må bare snakke om noe først
Jeg sier: nei, jeg blir! Jeg vil ikke noe skal skje med deg igjen
Mamma hvisker i øret mitt: ring politie når du kommer inn. Si at dem må komme hit med eneste gang... De vet hva som gjelles
Jeg nikker og begynner forsiktig å gå inn
Mamma ser på meg med et lurt smil
Pappa ser på mamma og meg
Hellt plutslig når jeg går inn så hører jeg at dem starter å snakke
Jeg går opp romme mitt finner telefonen min
Taster inn nr til politi
Etter fem min så svarer de. Jeg sier det som trengtes å si
Politidamen sier:vi kommer med en gang!
Etter fem min så hører jeg noen utafor
Stormer ned for å åpne
Peker vei mot hvor dem er også fikset dem resten av det
Jeg ser at to menn kommer inn igjen men ikke alene
Dem hadde faren min i mellom seg... Jeg satt i trappa og nesten gråt
Mamma kom inn og satt seg ved siden av meg. Jeg lente meg inntil henne, startet å gråte mer enn jeg gjorde i stad
Mamma sa: det går bra, vennen.
Jeg sier: mamma, hvor har dem ført pappa til?
Mamma sier: på politistasjonen, det er bare noe pappa gjort noe mot mamma som ikke var greit...
Jeg sier: som hva da?
Mamma sier: nei, det er ikke noe stort. Ikke tenk på de, men vi kommer ikke å se pappa på ek god stund nå
Jeg sier: hva mener du?
Mamma sier: det for du vendte å se
Jeg nikker og begynner å få opp humøret igjen
YOU ARE READING
Den glemte gnisten
Romancedu er en ny jente i byen og finner to stykker som elsker deg mer enn noe annet men du vet ikke om hvem du liker. Du hetter Sara og er 15 år, du flyttet med moren din til en hellt nytt sted. Faren til Sara er...
