Kjelleren

Kjelleren del2

'Ding Dong' klokka er 14:15, jeg ligger i senga og ser på filmer og favoritt seriene mine på nettet. Hva skulle jeg gjort uten wi-fi!? Pappa og Jade dro en tur på butikken som ligger 7km unna. De sa de ble borte hele dagen, noe som er bra for meg. Jeg kommer meg opp av senga og ut på gulvet. Tar en kjapp titt mot skapet for å se om jeg vil dra en golfjakke over collagegenseren og den grå joggebuksa. Det er noen riper på skapdøra, jeg går nermere for å se. 'Ding Dong' er lyden som fyller det gamle huset. "Kommer!!" roper jeg når jeg kommer meg ut i gangen. Jeg har følelsen av at noen ser på meg, jeg snur meg å ser skeptisk på klesskapet. Trasker ned trappene, ser meg raskt i speilet i gangen. Dotten jeg lagde for å få håret bort fra ansiktet har med mer eller mindre falt ut. 'Ding Dong' Jeg åpner døra raskt, blir overrasket over de grønne øynene, som tilhørere den gutten Chris, stirre på meg. "Hei." jeg ser på han. "Hei, det var ikke meningen å forstyrre..." Han gransker meg fra topp til tå. Det hvite smilet er fortryllende. "Vel.. Jeg lurte bare på om du ville finne på no? Det er jo ikke så mye å gjøre her, men vi kan sikkert komme opp med noe." Han tar se nervøst i nakken. "Jeg mener, bare viss du har lyst så klart." Han smiler nervøst. "Ja, det er jo ikke slik at jeg har noe bedre å finne på." Tenker på alle seriene og filmene som venter på meg oppe. Han slutter å smile, da slår det meg at den setningen kan oppfattes feil. "Jeg mener ikke at du er kjedelig eller no, bare det at... Ehh.. Du vet." Jeg kikker skamfull ned i bakken. "Nei da, jeg skjønner hva du mener. Smilet dukker opp på leppene hans igjen. Han ser på klærnene mine, et hint om at jeg burde gå å skifte. "Ja, jeg skal gå å skifte, bare kom inn du. Du kan vente i stuen imens." Jeg små løper opp trappene, bortover gangen og inn på rommet mitt. "Det er et fint hus dere har!" hører jeg han rope fra 1. etasje. "Takk!" svarer jeg mens jeg vrenger av meg tøyet og tar tak i en av favoritt toppene mine og en shorts. Jeg drar på meg shortsen og drar toppen over hodet. Plutselig får jeg et kaldt gufs nedover ryggen. Automatisk vender jeg meg mot skapet. Det første jeg ser er de gamle utskjæringene og ripene på skapdøra. Jeg går bort for å se. "Hei..." Skriket mitt fyller rommet. Jeg hopper rundt og ser Chris i døråpningen. Hjerte mitt hamrer i brystet. "Det var ikke meningen å skremme deg, jeg trodde du var klar." Han rødmer å ser i gulvet. "Nei, det går greit, jeg hørte bare ikke at du kom opp." Han ser på meg, øynene hans hypnotiserende meg. Det blir stille en god stund. Jeg kunne stå slik for alltid. Etter en stud, bryter han stillheten. "Så, skal vi gå?" han lener seg mot dørkarmen. "Ja!" Vi går ut, men automatisk snur jeg meg å ser mot skapet...