Never saw this coming(norsk)

Jeg har aldri skjønt meg på hva som er så viktig med sminke og utseende. Alle har jo sett meg uten sminke, så hvorfor skal jeg liksom begynne med det nå? Alle jentene i klassen vil se bra ut for guttene, men guttene er jo bare teite (etter min mening). Det syntes jeg i hvertfall før. Men så kom Daniel...

Det er den siste dagen før sommerferien slutter ,og jeg og bestevenninnen min, Vanessa, spiste is utenfor favoritt caféen vår. "Er du sikker på at du er forelsket i Even?" sa jeg mens jeg holdt på å spy, siden Vanessa hadde begynt å interessere seg i gutter (noe jeg aldri trodde ville skje). "Absolutt! Har du aldri lagt merke til hvordan han smiler, hvordan øynene hans glitrer, bisepsen hans eller hvor sexy stemmen han er?!?" sa Vanessa (mens jeg nok en gang holdt på å spy). Jeg kjente at jeg rødmet når Ida sa "sexy". Vi hadde aldri brukt sånne ord før, og jeg har kjent Vanessa siden vi var fire år. Det kom en pinlig stillhet mellom oss. Jeg så forsiktig bort på Vanessa, og håpet at hun ikke skulle legge merke til det. Håret hennes er sjokolade brunt og legger seg i lange lokker på ryggen hennes, mens øynene hennes er isblå og helt nydelige. Og ved siden av sitter jeg med helt gult, stritt hår, og rett over den lille, spisse nesen min har jeg to øyne som er like grå som steiner.

"I går snakket jeg med Even...". Selfølgelig. "...og han sa at det skal begynne en ny gutt i klassen som heter Daniel, og noen av jentene i klassen har møtt han og de sa at han er superkjekk!". Når begynte Vanessa å snakke med de andre jentene?