HEATHER POV
Jeg går inn til klasserommet.. Jeg klarer iallefall å smile litt akkurat nå.. "Hei Heather, du er i tide. Sett deg der. NÅ!!" Roper proffesor rumpel. Jeg løper bort på plassen han peker på. Denne gangen ikke ved siden av noen.. "Tøyte" sier noen bak meg. Jeg later som om jeg ikke bryr meg. "JA! Hahah, tøyte tøyte!" Hvisker Tom. Jeg rekker opp hånda fort. "Ja Heather?" "Tom og de sier jeg er en-" jeg stopper. "En hva?" Spør rumpel. "Ei.. tøyte!" Roper jeg. Professor ser på Tom. "Sa du det?" spør han. "Nope" sier Tom. "Vel, Heather, jeg vil ikke ha løynere i klasserommet mitt. UT" Roper rumpel. "Men professor-" "UT!!" Jeg løper ut så fort jeg kan, jeg skjelver.. Jeg smeller igjen døra bak meg og setter meg foran den. "Bra, Tom. Du er en flink mann. Heather er en stor tøyte." Sier Professor rumpel. Hva!? En brann tennes på inne I hodet mitt. "Takk, professor" sier Tom Brannen stiger. HVA!? NEI NEI NEI NEI NEI! JEG ER FAEN IKKE EI TØYTE! Det er like før jeg eksploderer. Jeg river opp døra. Alle skvetter og setter latteren I halsen. "JEG ER FAEN IKKE EI TØYTE! DERE JÆVLA DRITTUNGER!!" Roper jeg det høyeste jeg kan. Stillhet. "HAH! JO DET ER DU! DIN TØYTEEE" Roper Tom tilbake. Han reiser seg opp og går mot meg. "Tøyte. Nei, du er tøyta mi!" Roper Tom I trynet mitt. Jeg begynner å skjelve enda mer. "Nei!" Roper jeg tilbake. Jeg dytter han unda og prøver å løpe men Tom tar tak I meg. Han dytter meg ut fra klasserommet og smeller igjen døra. Jeg faller ned på ryggen og smeller hodet I gulvet. Alt blir uklart. Plutselig drar Tom ned buksen min og trusa. Hodet dunker hardt. Jeg skriker høyt. "Hold skjeft! JÆVLA tøyte." Sier Tom strengt. Jeg prøver å røske meg løs men han er for sterk. Jeg skjelver mer enn noen gang. Han stikker hånda si oppi fitta mi jævlig hardt. "AHH!!!!" Skriker jeg av all smerte. Tom kler av seg buksen. Jeg klarer ikke å røre meg. Jeg kjenner en våt pikk strømme inn I hullet mitt. Jeg skriker og hyler, men det er bare oss to I gangen. Det kommer noen ut av et klasserom og ser oss. Tom slipper meg og løper inn I klasserommet igjen. Jeg ser ingenting, alt er så uklart. Jeg et helt lammet av skrekk.. Buksen min er fortsatt av.. Jeg gråter av smerte.. noen tar på meg buksen og trusen. "Nei jenta mi, ikke deg, bare ikke deg!" Roper en kjent stemme. Det høres ut som? LUCAS! Neii neii... jeg vil ikke at han skal se meg sånn! Han løfter meg opp men jeg røsker meg unna. Jeg begynner å løpe men alt er så tåkete. Jeg krasjer inn I en vegg og alt blir svart... jeg våkner av en svak lyd, noen som gråter? Det høres ut som Lucas!? "Lucas?" Sier jeg svakt. Jeg prøver å se etter han men jeg finner han ikke. Alt er fortsatt litt uklart. Noen berører sengekanten. Dette er ikke min seng.. "Er du våken?? Kan du se meg?? Går det bra?? Hva gjorde han egentlig??" Spør Lucas. Jeg kommer på hva som skjedde og begynner å gråte.. "JEG SKAL DREPE DEN HELVETES-" Lucas er allerede på vei ut døra før jeg får sagt noe. "Nei! Vent!" Lucas stopper og snur seg. Han ser dypt inn I øynene mine. Jeg ser sinnet hans brenne gjennom øynene hans. "Jeg vil ikke være her alene." Sier jeg. Jeg ser ganske klart nå. Jeg ligger I sengen til Lucas.. "hvor er klærne mine?" Spør jeg gråtkvalt. "De ligger her. Slapp av, jeg har ikke gjort noe annet enn å ta dem av.." sier Lucas, fortsatt litt irritert. Han setter seg ned på sengekanten. Jeg smiler. "Kan du ligge her?" Jeg klapper hånden min ved siden av meg, svakt. Lucas legger seg ned på sengekanten. Over dynen. "Kan du ikke sove med meg?.." Hvisker jeg.. "Joda!" Sier Lucas. Han kler av seg t-shorta, sokkene og buksa. Han legger seg sakte over dynen igjen. "Drittunge" sier jeg irritert, fortsatt full av tårer.. jeg snur meg med ryggen min til han og lukker øynene. "Neii, bb" syter han. "jooo, bb" sier jeg mens tårene fortsetter reisen sin neover leppene mine. Han legger seg fort under dynen og legger hånden sin på rumpen min. "Har du mensen?" Spør han. "Nei" svarer jeg surere. "Jenta mi, slapp av." Sier han beroligende. "Jeg kan ikke slappe av når jeg har sykt vondt! Jeg kan jo nesten ikke puste med tanken på at jeg akkurat ble voldtatt! Og du bare forventer at alt skal gå bra!? Ingenting er bra nå!" Roper jeg helt knust. Lucas stryker det våte kinnet mitt. Så kysser han de tårefylte leppene mine. Smaken av honning får meg til å glemme tanken på voldtekten. "Sorry" svarer Lucas, han har skyldfølelse.. Han legger hånden sin over min og begynner å stryke den. Under dynen. "Jeg burde vært der for deg, jeg beklager! Sorry!!" Sier Lucas surt til seg selv. "Det går bra.. Gutten min.." sier jeg. Jeg fanger det forvirrende blikket hans. Jeg kysser han fort på de myke, smaksfulle leppene hand og lukker øynene. Jeg legger meg sakte opp på brystet hans og fletter beinene mine fast I hans. "Natta" sier jeg. "Natta jenta mi" sier Lucas. Jeg lukker øynene og kysser brystet hans i det jeg sovner.
