Det var sommer 1904, at en 12 årig jente som het Ida møtte bikkja.
Ida gikk tur i skogen da hun hørte at det raslet i buskene. Plutselig hoppet en skitten bikkje med bare ett øye ut av buskene. Ida stivnet av skrekk, tankene ble helt borte. Bikkja løp mot henne, hva skulle hun gjøre nå? Hun løp, og bikkja løp etter. Til slutt hoppet bikkja på henne, og bet henne i hodet. Det stri-blødde fra hodet hennes. Ida ropte:- Ingen får meg til å blø på håret mitt! Nå er det ødelagt! Så bet hun bikkja i hodet. Bikkja begynte å blø fra hodet. Ida ropte på hjelp, fordi bikkja var ikke redd for et lite sår.
Så fant Ida en skitten, rusten kniv og stakk bikkja i brystet. Bikkja var nær døden, og Ida angret med det samme hun gjorde det. Tankene fløt bort, Ida visste ikke hva hun skulle gjøre. Hun stakk av. Hjemme spurte moren henne om hvorfor hun blødde. Ida svarte at en bikkje hadde bitt henne. Og etter det så hun ikke bikkja igjen.
