Never trust anyone

Merkelige tilstander

Jeg er sliten og gnir meg i øynene. Har sittet og sett på en skjerm i nesten 3 timer nå. Nå orker jeg ikke mer av atomer og gasser og naturfag. Hvis jeg så mye som hører de ordene flere ganger i dag kommer jeg til å sprekke. Jeg mener det! Naturfag er skikkelig dritt. Jeg lukker Mac'en og setter den på det vanlige stedet, på kommoden ved siden av stolen på rommet mitt. Jeg titter ut av vinduet. Det har begynt å bli mørkt, men ikke altfor mørkt. Det er sommer og det er lyst til langt på kvelden. Klokka er kvart over åtte. Jeg reiser meg opp fra stolen og går ut av rommet mitt mot trappa, da jeg hører en lyd fra rommet til lillesøsteren min Brianna. Jeg snur meg sakte rundt og går mot rommet hennes.

"Hallo?", spør jeg og banker forsiktig på døra. "Hva er det?", hører jeg Brianna si, nesten rope til meg. "Hva skjer?", spør meg og drar ned håndtaket. "Ingenting. Du trenger ikke komme inn." Jeg kan høre at Brianna går mot døra for å stanse meg i å åpne den. "Okei, men går det bra?", spør jeg forsiktig. Jeg legger øret inntil døra, bare for sikkerhetsskyld om jeg hører noe. Brianna åpner døra brått og jeg skifter stilling. Hun ser forbauset på meg, som om jeg har på meg skikkelig stygge klær eller no. "Hør her, Kay. Jeg vet du er overbeskyttende overfor meg og så videre nå som jeg er i denne alderen, men jeg er nødt til å få være litt alene uten at du skal bli skikkelig bekymra. Du begynner å høres ut som mamma!", sier Brianna, nesten litt bitchy. Jeg blir overrasket over at Brianna var skikkelig avvisende mot meg. Vi har da ingen hemmeligheter overfor hverandre? Så klart, jeg skjønner at hun er i puberteten og trenger privatliv og er irritert på alt og alle og sånn, men hun har aldri oppført seg sånn mot meg før? 

"Slapp av, Bri. Ville bare sjekke med deg", sier jeg og trekker litt på smilebåndet. "Ok, men du trenger ikke gjøre det 24/7 liksom!", svarer Brianna litt frekt. Jeg snur meg og går mot trappen igjen, før jeg kommer på en siste ting. "Og du vet, Brianna. Søstre skal være overbeskyttende, og kanskje litt nysgjerrige", sier jeg på en sarkastisk måte. "Når begynte du å bli mamma?" Brianna stønner høyt og lukker døra. Elsker å plage henne. Hun er tre år yngre enn meg, hun er tretten, jeg er seksten.

Jeg går ned trappa og får øye på pappa med et bekymret blikk bredt over hele fjeset mens han studerer noen papirer. Jeg går mot han. Idet han ser meg legger han fort ned papirene og smiler til meg. "Hva skjer?", spør jeg og angrer et sekund etter. Det høres ut som jeg er altfor nysgjerrig, noe jeg er, men jeg må ikke avsløre meg selv på den måten. Pappa ser rart på meg. "Ingenting. Kan du hjelpe mamma med middagen?", spør han og nikker mot kjøkkenet. Jeg nikker kort og går mot kjøkkenet, litt overgitt. Mamma står ved komfyren og rører i en gryte. "Tomatsuppe?", spør jeg og stiller meg ved siden av henne. "Jepp", svarer hun og smiler mot meg. "Vil du dekke på bordet?", spør hun og slår av komfyren. Jeg åpner skapet og tar ut fire asjetter og fire glass. Så åpner jeg skuffen og tar ut bestikket og vi alle setter oss til bords.

*

Jeg sitter oppe på rommet og skal til å legge meg under dyna da det plutselig plinger i telefonen min. Jeg strekker meg til kommoden ved siden av senga mi og plukker den opp. Den lyse skjermen blender meg og jeg må sette ned lysstyrken. Meldingen er fra bestevenninna mi Katherine. Jeg ser oppgitt på meldingen. Jeg hater meldinger som det der. 

Sånne som: "Send til 15 andre ellers vil du bli hacket" eller lignende. Flere enn meg som synes sånne meldinger er irriterende? Tenkte meg det. Jeg gidder ikke svare, gidder ikke lese meldingen engang. Bare jeg leser første setning driter jeg i den. Jeg legger telefonen tilbake på kommoden igjen, slukker lyset og legger meg under dyna.

-----

Dette var da første kapittel i min helt nye bok! Jeg håper den faller i smak og så hadde jeg blitt veldig glad for en kommentar eller en vote.

Gjerne del med andre venner! :)