Jævla drittsekk

Sofie stoppet alarmen som ringte og stirret hardt på mobilskjermen. Som vanlig hadde hun masse varsler, fra venner, fra gutter, fra bekjente og fra nesten fremmede. Hun orket ikke engang låse opp mobilen for å sjekke hva de ville henne. Tanken på skolen gjorde henne både sliten og oppgitt, aller helst ville hun bare være hjemme under dyna og høre på musikk. Moren ville selvfølgelig mistenke noe hvis hun ikke ville dra på skolen uten at hun var syk, hvorfor hun ikke ville på skolen var en samtale hun ikke orket å ta med moren enda, kanskje aldri. Foreldrene hennes trengte ikke alltid å vite absolutt alt i livet hennes, uansett var det ingenting de kunne gjøre med det som hadde skjedd. Moren ville bare gi henne en klem og faren ville bare stått der å sett ynkelig på henne uten å vite hva han skulle sagt, de ville ikke forstått. De vet ikke hvordan det er å være ung i dagens samfunn, de har faktisk ingen anelse!

Som vanlig kjørte faren henne til skolen, og alt virket plutselig som før. «Ha en fin skoledag vennen,» sa faren og smilte rett før Sofie lukket bildøra igjen bak seg uten å svare han. Når hun kom inn på klasserommet latet Sofie som ingenting hadde skjedd, venninnene hennes flokket seg rundt henne og startet å prate om hva de hadde gjort i helga. De la ikke merke til at hun ikke fulgte med på det som ble sagt, Sofie satt istedenfor å tenkte på han. Han som var årsaken til at følelsene hennes var overalt men samtidig ingen steder, det var akkurat som om hun ville skrike og flire samtidig. Hun var forvirret, såret, sint, trist, usikker men samtidig ville hun bare ringe han og si at alt var greit, at de kunne legge alt bak seg og prøve på nytt. En annen del av henne ville aldri snakke med han igjen og bare prøve å gå videre. Hun hadde tross alt blokkert han på alle mulige sosiale medier i går kveld, bortsett fra på facebook. Det var vel en liten del av henne som håpet på at han ville sende henne en melding, hun fortjente jo såpass mye som en unnskyldning men hun visste hun ikke vil få en. Innerst inne trodde hun ikke egentlig at han brydde seg om henne, han kunne få mange andre jenter. Han kunne jo bare velge og vrake, gå videre til neste jente i køen, han hadde sikkert allerede erstattet henne med en som var mye penere og smartere enn henne. Faktisk visste hun jo at han allerede hadde gjort det. For en drittsekk.

Timen startet, de fikk oppgaver på pc-en, som vanlig logget Sofie seg inn på facebook og startet å bla nedover startsida. I dag hadde hun verken energi eller konsentrasjon til å arbeide med skolearbeid. Hun oppdaget brått at han var online, den grønne prikken bak navnet hans fikk Sofie til å skjelve. Bare det å lese navnet hans igjen og se på profilbildet gjorde at hun fikk en klump i magen. Hva var det han gjorde på facebook? Kanskje han chattet med en ny jente, eller kanskje han chattet med henne. Jenta som hadde ødelagt alt. Hvorfor han hadde valgt denne jenta ovenfor henne var jo helt sykt, det hadde nesten ikke gått opp for Sofie enda. Hvordan han hadde løyet henne rett opp i ansiktet, hvorfor hadde hun vært så dum? Han hadde jo et rykte på seg for å holde på med flere jenter samtidig. Men aldri i hennes villeste fantasi tenkte hun at han kom til å bytte henne ut. Så fort, uten å si noe til henne, og bare timer etter de hadde vært med hverandre.

Sofie så tilbake på pc skjermen, der var den grønne prikken borte. Hun reiste seg forsiktig opp og gikk ut av klasserommet og inn i garderoben. Hva var det som skjedde med henne? Det var ikke vanlig at hun oppførte seg så rart bare på grunn av en gutt. Han fortjente ikke at hun tenkte på han engang, han fortjente ingenting av henne. Faktisk så var han en jævla utro drittsekk som hadde lekt med følelsene hennes. Likevel tok hun opp mobilen sin og tastet inn det velkjente nummeret før hun sendte han en melding. «Jeg savner deg.»