4. Verdensmester!

Verdensmester!

Vi flyr over det siste hinderet og suser deretter over målstreken to steg lenger borte. Hindrene i VM er rundt 1,45m høye. Vi har nettopp hoppet feilfritt gjennom banen og ligger an til seier. -Flink jente! skryter jeg og klapper hoppa mi på halsen. Hun krummer halsen stolt og vi traver av banen. -Da har vi sett hvordan det skal gjøres, Jenny Hansen og Red Light ligger foreløpig an til seier, sier speakeren. Jeg rir inn på oppvarmingsbanen og traver og skritter henne av. Mens jeg er der inne dukker bestevenninna mi Sara opp. -Så flinke dere var, sier hun. Jeg smiler stolt. -Jeg vet der, svarer jeg og smiler litt ertende til henne. -Du har vel ikke tenkt til å kjøle henne ned ennå? spør hun. -Jo, jeg tenkte det, svarer jeg. -Men du ligger jo an til seier og hvis du vinner så er det jo seiersrunden, påpeker hun. -Stemmer det, jeg skal jo vinne dette jeg, sier jeg liksom overrasket. -Tufs, sier hun og smiler ertende til meg. Jeg klarer ikke la være å le. -Synd foreldrene dine ikke fikk sett deg, hvor er de egentlig? lurer hun. -De måtte jobbe, sier jeg og himler med øynene. -Begge to, undrer hun og ser rart på meg. -Ja, jeg syntes også det var merkelig, svarer jeg. -Hva er klokka? spør jeg. Sara tar opp mobilen sin og sjekker. -Kvart over ti, det er mange igjen, sier hun og smiler. -Ok, da skritter jeg henne av, sier jeg. -Ja, du kan egentlig det, sier hun. Jeg sjenkler henne frem i skritt og skritter noen runder. Så bremser jeg henne og hopper av. Jeg setter opp stigbøylene, løsner gjorten og klapper henne på halsen mens jeg spør om Sara vil ta salen og henge den i transporten som står ute. Hun tar med seg salen og går til transporten til en av konkurrentene mine med den. Vi satt på med dem hit fordi foreldrene mine skulle jobbe så de kunne ikke kjøre oss og foreldrene til Sara har ikke lov til å kjøre hestetransport ennå. Når hun kommer tilbake har hun med seg skritteteppe til Light. Jeg smiler takknemlig, tar det imot og legger det over Light. Jeg fester det og tar tøylene over hodet hennes. Jeg og Sara tar en runde og ser i butikkene med Light på slep. Det er folksomt, men det er lett å komme forbi når vi har med Light. Vi prøver litt dekken og grimer og sånt siden vi har henne med. Inne i en av butikkene finner Sara noen kjempe søte nisseluer for hester. -Denne må vi prøve på Light, sier hun og tar opp en av de litt større. -Er du gal? spør jeg og flirer. -Ja, hvordan det? sier hun og ler litt. -Fukser kler ikke rødt, sier jeg til svar og ler jeg også. -Ikke det? spør hun og ser liksom overrasket på meg. -Nei, men vi kan jo ta med noen mindre til Master og Boy, sier jeg leende. -God ide, sier hun og setter den hun hadde på hodet til Light. Vi ser på henne og begge får helt latterkrampe. -Nei, du har rett, fukser kler ikke rødt, sier Sara leende. -Nettopp, sier jeg også leende. Light ser fornærmet på oss og rister kraftig på hodet. Lua flyr gjennom lufta og lander pent oppi kassa med alle nisseluene. Vi ler litt til. -Flink jente, skryter jeg og klapper henne på halsen. Vi finner et par litt mindre til gymkhanaponniene våre. Vi går litt til og Sara sjekker klokka oftere og oftere. Hun går og sjekker lista for hva de foreløpige plasseringene og hvor mange som er igjen, mens jeg finner et supersøtt dekken som jeg prøver på Light. Innen hun kommer tilbake har jeg også funnet et nydelig skritteteppe og betalt for de to tingene pluss litt mer småting. -Det er en startende igjen og du ligger an til seier, sier hun. -Da får jeg plassering uansett da, sier jeg og smiler. -Jepp, vil du ta seiersrunden med eller uten sal? spør hun. -Uten selvfølgelig, svarer jeg ig smiler. -Ok, sier hun og tar posene våre med ut i transporten. Jeg leier Light med meg til oppvarmingsbanen, tar tøylene tilbake over hodet hennes, hopper på og begynner å trave. Etter en stund ser jeg Sara gå inn på VIP-tribunen og siste startende kommer inn på oppvarmingsbanen etter en vel gjennomført runde. Jeg hører speakeren si noe om at det ikke holdt til noen plassering for denne gang. Jeg ser at det blir mørkere inne på banen, så jeg regner med at de rydder banen. Etter 5 min blir lyset skrudd opp igjen og speakeren begynner å prate. -Det er syvende året på rad jeg sier dette, men i år har hun med seg en ny hest, sier speakeren. Jeg traver bort til tunnelen inn til banen og stopper klar ved den. De andre plasserte kommer og stiller seg bak meg i rekkefølgen de har blitt plassert etter. -Vel, i år også er vinneren den yngste deltageren og i år har hun også den yngste hesten, fortsetter speakeren. -Etter at hingsten hennes Black Beauty dessverre døde brått et par måneder etter VM seier i fjord har hun jobbet hardt med en ny hest for å komme hit, sier speakeren. Jeg får tårer i øynene når jeg hører navnet til den flotte hingsten min som døde av kolikk i fjord høst. -Mine damer ig herrer vinneren er 14 år gamle Jenny Hansen og den 7 år gamle Fullblods Araberen Red Light! avslutter han. Jeg retter meg opp i ryggen og traver inn, Light går med hodet hevet og jeg kan ikke annet enn å smile stolt over hva jeg har fått til med henne. Jeg husker godt da jeg på samme tid i fjord travet inn hakket stoltere på Black Beauty. Han var min beste venn og jeg vil aldri komme over hans død, men nå er det Light jeg må tenke på. På kun 5 måneder har hun blitt like god som Blacky. Det er klart jeg savner han, det ville vært rart hvis jeg ikke gjorde det, men jeg hadde aldri trodd at jeg ville nå så langt med Light på så kort tid. Jeg hører bare så vidt hva han sier om de andre plasserte, det er ikke så mye, men det er litt. Jeg stopper forran dommerbordet og venter på de andre. Da alle står der begynner dommerne og snakke. Light står helt i ro og jeg har sluppet tøylene. De andre hestene steiler og stresser som bare det, men verken jeg eller Light bryr oss om dem. Da dommerne er ferdige med å snakke tar en av dem med seg en rosett og kommer bort til meg. Speakeren blir med for å snakke med meg mens dommeren fester rosetten på hodelaget til Light. -Endelig fått deg en hest som står i ro ser jeg, sier speakeren og smiler. Jeg får tårer i øynene og nikker så vidt. -Joda, men ingen hest kan slå min elskede og savnede Blacky, svarer jeg og smiler ved tanken på all den steilingen og stutsingen han holdt på med på premieutdelingen. Jeg ber dem gi resten av premien min til Sara som sitter på VIP-tribunen. Så venter jeg til alle har fått rosetten sin. -Da kan dere hilse dommer og publikum og ta en æresrunde på høyre hånd, sier speakeren. Jeg hilser og fatter galopp. Jeg strekker armene ut og kjenner følelsen av at all sorg forsvinner ut av meg. Så støtter jeg armene mot manken til Light og heiser meg først opp på kne og så helt opp i stående stilling. Jeg retter meg opp. Publikum jubler høyt og klapper. De andre sakker til trav og rir av banen, mens Light begynner på andre runden. Jeg ser opp. -Jeg vil aldri glemme deg Black Beauty! roper jeg ut i lufta. Så setter jeg meg ned, sakker til trav og rir av banen. Jeg sitter oppå Light med tårer i øynene. Så ser jeg opp og sier til meg selv:

-Du vil alltid være i mitt hjerte, Black Beauty.

Pliiiiiis vote og kommenter hva du synes. Betyr mye!

NB! Dette er en novelle jeg fikk en 4 med på norsk tentamen i fjord. JEG KOMMER IKKE TIL Å FORTSETTE PÅ DEN!