Engel

Forsoving On Point

"Angel!"

"Angel!"

"Angel!"

"Angel!"

Jeg sverger, hvis hun roper navnet mitt en gang til, slår jeg hodet hennes av kroppen. Og med en gang jeg hadde tenkt tanken:

"Angel White!"

"Greit nå er det nok!" ropte jeg, rev til meg den nærmeste puten og slengte den i trynet hennes i håp om at det store hodet hennes skulle rulle av skuldrene. 

"Jeg hater deg!"ropte jeg,  men hun lo bare, og grep puten før den traff det ekle trynet hennes.

"Jeg vet du eeelsker meg!" ropte hun enda høyere, og hev puten tilbake på meg. Jeg himlet med øynene og la ansiktet ned i puten.

"La meg være i fred, Sunniva" sa jeg, og ordene ble dempet av puten.

"Hæ?" Jeg hev puten på bakken og sparket henne ut av sengen.

"Jeg sa stikk!" ropte jeg enda høyere. Hun lo, og reiste seg. Jeg sukket lettet ut, og la meg på magen i senga.

"Greit, jeg får bare gå alene til skolen da. Vil du at jeg skal gi beskjed til læreren at du ikke kommer fordi du ikke orket eller noe?" spurte hun lett, og åpnet døren. Jeg sperret opp øynene, og plutselig var jeg våken. Jeg slang av meg dynen, og reiste meg.

"Skolen?" spurte jeg.

"Ja, første dag på skolen om du husker?" sa hun og smilte.

"Herregud hva er klokka?" spurte jeg, og løp til skapet mitt for å finne klær.

"Den er... halv 7"

"Skolen begynner 8!" ropte jeg, og rev til meg en svart, stram bukse, rosa t-skjorte, undertøy og hvite ankelsokker. Jeg gikk raskt inn på badet, og hev klærne på gulvet. Jeg sprutet litt vann i fjeset, og fant frem hårbørsten. Jeg gredde raskt gjennom det røde håret mitt, og satte det i en hestehale. Ikke sånn naturlig rødt. Jeg har egentlig naturlig brunt hår. Jeg slang raskt på meg brillene mine, og bannet over at jeg ikke rakk å ta på meg linser. Jeg fikk ikke tid til å ta på så mye sminke, så i stedet for foundation så hev jeg litt pudder i fjeset. Jeg gned det ut, og tok litt maskara på øyenvippene mine. Jeg strøk litt lipgloss på leppene mine, og så meg i speilet. Perfekt, første skoledag på den nye skolen, og jeg ser ut som et troll. Jeg sprayet litt av parfymen min på meg, og kledde på meg. Jeg løp ut av badet, og grep skolevesken. Jeg hadde pakket den dagen før, så jeg trengte ikke å bruke tid på det. Jeg løp ut av rommet mitt, med Sunniva slentrende bak meg i latter.

"Forsoving on point" hørte jeg henne le bak meg.

Jeg løp ned trappa på rekordtid. Jeg mener det altså. Jeg tror jeg aldri har løpt så raskt før. Jeg grep et eple og tok rakst 5 eller 6 biter, før jeg fant ut at jeg rett og slett ikke hadde tid. Jeg hev eplet i søppelet, og løp inn på badet i gangen. Jeg grep tannkosten min og pusset tennene. Jeg så på klokka. 10 minutt. Jeg skal klare dette. Jeg hev på meg en rød skinnjakke og røde converse. Jeg grep vesken og bilnøklene, og røsket opp døren. Jeg ropte et kort hadde over skulderen til golden retrieveren min og moren min som jeg visste hadde låst seg inne på rommet. Jeg låste døren etter Sunniva. Jeg satte meg inn i den grå cabrioleten min, og startet bilen. Jeg rygget ut av oppkjørselen og styrtet nedover veien.

"Hvordan kom du deg inn i huset mitt egentlig?" spurte jeg. Hun lo.

"Å Angel, ingen kan gjemme en nøkkel under en dørmatte lenger. Det er som om du ber om å bli ranet eller noe" sa hun, og grep en tyggegummi pakke som lå i bilen.

"Ja greit. Takk for det" sa jeg.

Hun lo, og jeg så på henne i side synet. De brune øynene var vendt mot veien, og den mørkerøde munnen hennes tygget svakt på tyggien. Det halvlangte mørkebrune håret var strittet og hang perfekt ned på skuldrene hennes. Den bleke huden gav de mørke fargene en sterk kontrast, men hun fikk det til å se perfekt ut. I motsetning til meg, var hun kledd fint i dag. En svart, stram bukse og en hvit tanktop med en rød, rutene bluse flanell skjorte som var oppkneppet. Eyelineren hennes var var like perfekt som alltid, og porselen huden hennes glødet. Jeg sverger, jeg har aldri sett henne med en eneste kvise. Hun har heller aldri hatt regulering. Hun har hvite og rette tenner, og selvfølgelig perfekt syn. Hun er rett og slett perfekt. Kanskje det er derfor hun har så mye selvtillit. Går rundt å snakker folk opp i trynet som om hun var en gud eller noe. Hun møter blikket mitt, og gliser. Jeg himler med øynene og rettet blikket mot veien igjen. Det ble en klein stillhet mens jeg konsentrerte meg om veien, og hun om instagram. Plutselig ble jeg veldig oppmerksom på hvor skitne brillene mine var. Mens jeg ble mer og mer irritert over de kladdete glassene, slo Sunniva av mobilen.

"Hvorfor forsov du deg egentlig?" spurte hun. Jeg trakk på skuldrene. Hun så på meg. "Jeg glemte å stille vekkerklokken"

"Men hvorfor vekket ikke moren din deg?" Hver gang hun nevner moren min, blir jeg stiv i kroppen. Løgnene farer gjennom hodet mitt i et sekund, og jeg prøver å bestemme meg for hvilken løgn jeg skal komme med denne gangen.

"Hun har fått vannkopper, og er sengeliggende" forklarte jeg nøytralt. "Og som du vet jobber pappa alltid." Hun så på meg en liten stund, men så skrudde hun på mobilen igjen. Jeg pustet stille ut. Hun sa ikke at jeg skulle hilse fra henne til mamma, og det forsto jeg. I de to årene vi hadde vært venner, hadde hun aldri møtt mamma. Og pappa hadde hun kun møtt et par ganger. Jeg svingte inn på parkeringsplassen til skolen, og lot øynene gli over bilene for å lete etter en ledig plass. Jeg så en ledig plass omtrent i enden av parkeringsplassen. Jeg bannet lavt for meg selv over at alle plassene nær inngangen var kapret. Jeg rygget inn på plassen, og steg ut av bilen. Jeg grep vesken og hev den over skulderen mens jeg gikk mot skolen. Da Sunniva kom løpende opp bak meg, låste jeg bilen over skulderen, og slapp nøklene i vesken. Vi gikk opp trappa til skolen, og Sunniva åpnet døren for meg.

"Har du hørt om de nye guttene og hun jenten?" spurte Sunniva.

"Ja" sa jeg. Det skal visst nok begynne to nye gutter og en jente på vårt trinn. Det er egentlig alt jeg har hørt.

"Jeg vedder på at de blir en del av fuckboy og bitche gjengen på under en time" sa hun nedlatende. Jeg snøftet.

"Jeg vedder på en halv time." Hun så på meg, og munnvikene bøyde seg opp.

"Deal"

Jeg sto ved skapet mitt og prøvde å lese kartet over skolen. I løpet av sommeren hadde de gjort skolen enda større, og nå sto flere stakkarslige mennesker som meg i gangen og klødde seg i bakhodet. Sunniva hadde skap på omtrent andre siden av skolen, men begge hadde valgfag i første time. Vi hadde valgt kjemi sammen, noe alltid hadde hatt sammen. Det var sånn vi møttes. Jeg var ny i byen, og vi ble partnere i kjemi. Siden da hadde vi vært bestevenner. En jente ved siden av meg sukket dramatisk høyt, og så ut som om hun ville slå hodet i skapene. Jeg så rundt meg for å se om noen skulle spørre om hva som var galt, men når jeg så at ingen brydde seg, lente jeg meg mot henne.

"Hei" sa jeg stille. Hun så opp. Da hun så meg, smilte hun. "Hva er det som skjer?"

"Åj hei. Jeg heter Bella, jeg er ny her. Jeg skal ha valgfag i første time, men finner ikke musikk rommet" sa hun oppgitt. Jeg lo.

"Jeg skjønner deg. De bygde om skolen i sommer, så jeg finner ikke frem jeg heller" lo jeg. "Så jeg kan dessverre ikke hjelpe deg"

"Det går greit altså, men takk for at du prøvde" sa hun.

"Men du kan gå til rektor. Han kan finne noen til å vise deg rundt på skolen" tipset jeg. Hun smilte.

"Og rektors kontor er...?" spurte hun. Jeg tok kartet fra henne og pekte på kontoret. Hun takket meg raskt, og vinket hadde over skulderen. Jeg fulgte henne med blikket. Så hun hadde musikk altså. Et lite øyeblikk fikk jeg et stikk av sjalusi, men det varte bare i et par sekunder før jeg begravde tanken. Jeg grep kartet og slang igjen skapdøra.

........................................................................

Så det var første kapittelet.

Jeg vet at jeg ikke kommer til å være så veldig aktiv på Wattpad, men jeg tror eg skal holde meg til å si at jeg skal oppdatere minst en gang i uka. Eheheh enjoy. Like kommentarer:)

Bildet over er Angel.

Håper dere vil ha meg.