1. De små tingene

31 9 1
                                    

Jeg visste to ting:

1. Jeg var alene i livet.

2. Jeg burde ikke være alene.

Livet var en tid for refleksjon og jeg var speilet. Det stemmer, jenter. Jeg måtte rømme fra min fortid, og aldri se meg tilbake! Det kunne få fatale følger.

Men nå forsnakker jeg meg. Mitt navn er Emilee Fawn Christianson og jeg er 16 år. Jeg har mørk brunt hår og knøttebrune øyne. Jeg kommer fra byen Davenport, men jeg måtte dra derfra. Jeg bodde med mine foreldre og broren min, men han dro da jeg var veldig liten og jeg så aldri noe til ham mer! Foreldrene mine døde i en ulykke, men farmor fortalte meg at de ble myrdet! Og nå var jeg også i fare, og jeg måtte dra med en eneste gang, fortere enn Quint! Ellers var det ute med meg.

Nå satt jeg på bussen på vei til Chesterfield, mitt nye hjem. Bussen hadde kjørt i flere timer!! Nei vent, kun 20 minutter. Jeg mistet tidsbegrepet som barn da jeg kom i en skrekkelig, traumatisk ulykke som ga meg en evig frykt for flått og sagflis. Jeg var avhengig av en klokke for å vite hva klokka var!

"Hei søta!" sa en raspete stemme til meg. Han hørtes ut som et rivjern som man rasper ost med. Han luktet som brom, en ekel lukt som brant i nesa. Jeg fikk lyst til å avfarge ham ved å tilsette ham til en sekundær eller tertiær alkohol. JEg så STYGT på ham og svarte ikke. "Frek!" ropte han. 

"Gå vek!" ropte jeg tilbake. Han løp gråtende vekk. Jeg gliste ondt uten tenner. Så tok jeg opp min iPhone x plus og spilte Angry birds, mitt minst favorittspill. JEG HATET DET! 

Bussen var framme etter 10 000 år! (Jeg hadde jo ikke tidsbegrep) Jeg kom meg av og tok med meg min ene bag full av glamortøy og sminke. Jeg var en guttejente. Chesterfield luktet svakt av nitrøse gasser, som om noen hadde tilsatt et salt med en nitratgruppe over hele byen. Jeg dro frem kjemisettet mitt og analyserte saltene på bakken. De grønne kornene og lettløseligheten tydet på nikkelklorid. 

Jeg skulle akkurat til å sette meg inn i en taxi da jeg innså at jeg ikke hadde noe sted å bo! å nei! Hva gjør jeg nå???

Gutt av regnbuerWhere stories live. Discover now