Gutt av regnbuer

4. Slått av min beste venn!

Dylan slo meg!!

Vi spilte bondesjakk og han vant! Jeg som pleide å være regjerende verdensmester i bondesjakk. Ikke nå lenger. Jeg var jemme hos Dylan og Pauline etter skoletid, og vi hadde det kjempehyggelig. De var snile med meg. Vi bestilte sushi og spiste det på gulvet imens vi spilte spill. Jeg rulte som regel.

"Så Emilee, hvor kommer du fra?" spurte dylan. 

"Eeeee ingen stedet! vært på farten hele livet" sa jeg sjapt. "MAmma var lastebilsjåfør" løy jeg. Mamma var ikke lastebilsjåfør, hun var jo traktorfører!

"ah det suger as!" sa Pauline. "Kanskje hun kjenner onkel Bobbo. Han er lastebilsjåfør i Alabama!"

"Mamma er dø" sa jeg og snufset. Jeg var forsjølet. Pauline og Dylan ga meg en klem vær. De var alltid så senile mot meg.

"Mamman vår lever. Men hun er alltid ute og reise" sa pauline. Dylan snufset. "vi ser henne ikke så mye." Jeg så på klokken. SJITT!! Den var 8!

"Jeg må gå! Tessie sa jeg skulle være hjemme innen 9!" ropte jeg. Jeg slang på meg sekken som en søppelsekk og spurtet ut døren som en langrennsløper uten ski. Jeg ropte sjapt hade til Dylan og pauline og løpte hjemm. 

Da jeg var jheme var klokken heldigvis ikke 9 enda. Fju, tenkte jeg og gikk inn døren. Jeg gikk inn på sjøkkenet og tok meg en banan uten å se opp fra iphonen min. Plutselig gikk jeg rett inn i en vegg. Hvorfor skjer dette alltid!? igjen var det ikke en dør, men en fyr jeg ikke hadde sett før. Akkurat som Calvin gjorde, gikk han i joggebukser og uten skjorte, og han hadde de største musklene jeg hadde sett! Han hadde masse tatoveringer. Jeg smilte skjenert. 

"hei søta" sa han. Han hadde rette, hvite tenner når han smilte til meg. Jeg rødmet. 

"Hei" sa jeg stille som en mus. Så kom Calvin inn.

"Dude, kommer du eller?" spurte han tålmodig. "Hvor har du vært?" nå så han på meg.

"Hos venner" svarte jeg. Så kjente jeg en hånd på rompa mi!!! jeg så bort på vennen til Calvin, som blunket til meg. 

"Vi stikker, Cal," sa han og gikk ut. Calvin ble stående og se på meg en stund. Så gikk han også. Rart, tenkte jeg og gikk opp på rommet mitt. Der skiftet jeg til en hettegenser som så vidt dekket rumpa mi. Jeg la meg i senga og tenkte over dagen min. Jeg hadde allerede fått meg venner, og ble lagt an på av kompisen til fosterbroren min! Plutselig hørte jeg bjefffing. Det var Milo Murphy, kvalpen til Tessie som kom inn. Han hoppt opp i senga og bet meg i leggen. 

"Auuuuuu" jamret jeg som en katt. "fy" sa jeg til Milo Murphy. 

"Ikke kjeft på han!" ropte Tessie, som nå sto i døren. "Husarrest!"

"urettfeigt!" ropte jeg. Så gikk jeg ut av rommet for å gå på do. Jeg gikk inn på badet, men der sto allerede Calvin. Han så på meg. Gransket meg som en privatdetektiv. 

"Fint" sa han, før han gikk. Fint? Hva betydde det? Så kom jeg på at jeg kun gikk i hettegenser!! søren klype, han så bena mine! Jeg snudde meg mot speilet og så på meg selv. Jeg var tynn og pen, ikke for å skryte. Det var bare sånn jeg så ut. Jeg gikk ut igjen og la meg i senga. Plutselig sto Calvin i døra. "Fest i morgen. Stikk eller bli her, samme for meg. Bare så du vet det."

"Hva synes Tessie om det?" spurte jeg.

"Hun skal på forretningsreise i 2 uker. DEt blir bare deg og meg." Han gliste, kastet et sjapt blikk mot bena mine (Eller noe annet??) og gikk. Men han lukket ikke døra etter seg!! GRRR.... Jeg lukket den og la meg til å sove. Etter et minutt ble alt svart. Eller det hadde jo vært svart en stund, for jeg hadde jo øynene lukket. men dere skjønner.