Jeg våknet av en stemme. «Vera, du må våkne!» Jeg våknet å følte en frysning i ryggen. Det var som at noe var galt.. Jeg åpnet øynene og så at det var mamma som sto og vekte meg. «Kom nå da, men pass på gulvet kan være kaldt» Som vanlig er jeg et nysjerrig menneske når det ikke er no grunn, så jeg spør «Hvorfor det?» «Nei, det...det er vanskelig å forklare» Mamma svarte med et slags.. falskt smil? Jeg gikk etter mamma ut i stua. Men der... var det ingen ting? Jeg kjente jeg begynte å falle, jeg hylte. Men ingen lyd kom, bare et uendelig fall..
Jeg stoppet plutselig, jeg fallt ikke på no bakke, bare fløt i luften, jeg ble liksom løftet av tyngdekraften ned på bakken? Ja, gulvet var kaldt.. Jeg begynte å bli redd, så så jeg en en labyrint som kom fram. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg ville bare hjem! Jeg begynte å gråte, føre jeg bestemte meg for å gå inn i labyrinten.
YOU ARE READING
Gulvet er kaldt
HorrorDette er en bok til Chrissys 2018! Jeg har valgt oppgave 2:) Så dette er en «skrekk» bok. Så er jo jeg den værste personen til å skrive skrekk, så den blir nok ikke så skummel.. hehe
