Drømmen om Gakupo

Fan fiction:

Drømmen om Gakupo 💏💘

Han hadde alltid vært populær med jentene. De flokket seg rundt han som noen sauer. Og han smilte. Smilte med det flørtende smilet alle forelsket seg i. Deriblant meg. Jeg som bare var en av de andre. Jeg hørte ikke med i flokken rundt han. For han var jeg en på utsiden. For han var jeg bare en blond, barnslig tulling som ikke hørte hjemme i hans verden. Det var jo på en måte sant. Jeg burde bli fornærmet. Men det blir jeg ikke. Ikke nå. Nå er jeg håpløst forelsket i en jeg ikke burde være forelsket i. Jeg burde ikke føle det jeg gjør for han. Men jeg klarer ikke å la være. Hver gang jeg ser det lange lilla håret hans, det flørtende smilet, de varme øynene og den fine kroppen skinne gjennom klærne, klarer jeg ikke holde øynene borte fra han. Han er perfekt. Perfekt og uoppnåelig.

"Len!!," hørte jeg langt borte i det fjerne. Jeg skvatt opp. Det var Rin, en annen blond, barnslig tulling som sto der sammen med de andre tullingene. Miku, Kaito og Meiko. "Det er friminutt, vet du.." "Slutt å sove og bli med ut. Vi spiser lunsj ute," sa Miku og dro meg opp fra min deilige sovestol. Den som alltid ga meg gode drømmer og dårlige karakterer. Jeg tok med lunsj-boksen min og somlet meg bak de andre. Ute skinte sola på en skyfri himmel, og den svake vinden tok tak i luggen min og rufset forsiktig i den. Vi satte oss på gresset, åpnet lunsj-boksene, og begynte å stjele fra den boksen som så best ut. Idag var det min tur. Mens de andre forsynte seg, la jeg meg ned i gresset og så opp. Uendeligheten stirret tilbake. Tenk på alt som gjemmer seg bak det blå. Tenk på alt det der ute som bare venter på å bli... Jeg ble avbrutt. En ball kom ovenfra og traff meg i magen. Jeg spratt opp i smerter og så rundt meg. Hvor kom den fra? "Her borte!" hørte jeg bakfra. Jeg tok ballen og snudde meg. Der sto han. Det var ikke han som skjøt ballen, men han sto bak de andre, og skinte. Som alltid. Alle de andre spillerne forsvant og alt jeg så var han. Han så i min retning og ventet på ballen. "Hei! Skyt den, da" sa han som skjøt. Jeg reiste meg og skjøt. "Takk," ropte han tilbake. Gakupo smilte til meg og løp til de andre. Hjertet mitt pumpet så hardt at man helt sikkert kunne se at det hoppet i brystet mitt. Han smilte!

Da jeg kom hjem, gikk jeg rett opp på rommet. I morgen hadde jeg svømming, og det var med hans klasse. Jeg ville se mitt aller beste ut. Jeg vet at jeg ikke er en jente, men jeg liker å se bra ut selvom jeg er gutt. Vennene mine erter meg for det. De syns det er rart, men de klarer å leve med det. Jeg vil ikke kle meg som en jente, men bare ha på fine klær. Ingen hull eller ulike sokker. Det verste jeg vet er når folk har på ulike sokker. Jeg mener, klarer de ikke å legge begge sokkene til vask? Jeg lurer på om han er like ryddegal som meg. Eller om han er en sånn skitne-tøy-på-gulvet-bryr-meg-ikke type. Kommer jeg noen gang til å få greie på det?

Garderoben til guttene er like ved jentenes, og mange gutter har sine kikkehull. Der står de og plystrer mens jentene kler av seg, og jentene prøver å dekke over så mange hull som mulig. At de gidder. Guttene mener jeg. De andre guttene i klassene er alltid så perverse. Det er veldig få som faktisk gidder å skifte når de skal. Min faste plass er nesten nærmest dusjen. Jeg har prøvd å finne en plass nærme han. Han er heldigvis ikke en av de perverse. Når han kom inn i garderoben, så han bare dumt på de, og himlet med øynene mot meg og smålo. Han satte bagen sin ved siden av min, og smilte. "Skjønner ikke at de gidder," sa han og hintet mot rumpene som pekte ut av veggen. "Ikke jeg heller," smilte jeg og himlet med øynene. Han lo. Latteren hans var søt. Den var litt som en uskyldig jente's latter, og jeg elsket den. Vi begynte å skifte. Det var glovarmt ute, så det var egentlig bare deilig å få av seg klærne. Badebuksa var kald og kjølig, og ga meg små frysninger. Jeg tok håndkleet over skuldra, og gikk ut i dusjen. Gakupo var rett bak meg. Han tok dusjen som var rett ovenfor meg. Kroppen hans var helt utrolig. Han var brun og muskuløs, og hadde fine magemuskler. Jeg klarte ikke stoppe å stirre. Han så på meg, og lagde et spørrende blikk. Jeg så bort og rødmet. Jeg skrudde på dusjen og kjente det kalde vannet nedover ryggen. Skjerp deg, tenkte jeg. Det var ikke normalt for en gutt å ha følelser for en annen gutt. Jeg tvang meg selv til å la være å stirre på han. Jeg måtte slutte.