(n.) love of darkness or night; finding relaxation or comfort in the darkness.
:::::
Dette var før playing with mr badboy, men blir nå rettet og redigert.
#1 i teenfiction • 26/08-17
Hendene hans vandret rundt på kroppen min. Alle de ukjente delene ble nå mindre ukjente enn det de var for bare noen minutter siden. Ingen hadde sett meg så svak som jeg var nå, og det skremmer meg. Uten klær på er vi skjøre. Klærene er våres skjold og beskyttelse. Uten dem er vi ingenting.
"Lille miss perfekt har en tatovering. Hvem hadde trodd det?" Mumler han, og fortsetter å plante små kyss på kroppen min.
Tårene svir nedover kinnene mine. Hjertet dundrer hardt i brystet. Blodet suser gjennom årene. Pusten min går ugjevnt ut og inn. Kroppen min hadde aldri vært så redd før. Jeg hadde aldri hatt denne ekle følelsen skyllende over meg.
"S-stopp!" Hulker jeg frem under tårene. "Vær så s-snill!"
Kroppen hans presses mot min. Alle innstinktene i kroppen min hyler etter hjelp. Hyler om å komme seg unna. Kroppen hans er ukjent mot min. Alt var nytt og skummelt.
"Pengene dine kan ikke hjelpe deg nå, kan de vel? Du er helt alene, ingen til å hjelpe deg. Vet du hvorfor, fordi du er en dum, dum, dum liten jente." Hvisker han inn i øret mitt. Jeg får frysninger av den mørke, hese stemmen. Han biter meg svakt i øreflippen.
Jeg har tapt. Jeg kommer meg ikke unna. Han er stor og sterk. Jeg er liten og svak. Det blir som å se en bitteliten mus prøve å ikke bli spist av en bjørn, eller å plusse sammen 1+2. Musen hadde aldri overlevd, og ingen er såpass dumme at de ikke klarer å legge sammen 1+2.
Øynene mine glir sakte igjen. Alt håp er borte. Ikke noe motstandsvilje er igjen. Alt forsvant på et blunk, og det kommer ikke til å komme tilbake. Jeg har tapt og kan ikke gjøre noe med det.
Over skulderen hans kan jeg se en sjåmete ting nærme seg. Et lite håp blir tent i meg. Kanskje noen har kommet for å hjelpe meg, for å redde meg. Få meg vekk fra denne fæle situasjonen.
Øynene mine glir opp, og alt jeg kan se er det kvalmende ansiktet hans. Han smiler av nytelse. Han nyter å se meg sånn som dette. Svak, ødelagt, redd.
Tårene stopper i et lite sekund og kroppen min skrur seg av. Jeg føler ingenting. Alle de skremmende følelsene er borte. Jeg føler ingenting. Jeg er ikke redd. Jeg er ikke svak. Jeg er ikke sint. Jeg er ingenting. Alt føles som om det er borte, og det føles ut som det tok med en bit av meg.
Kroppen min er helt fryst. Ikke noe klarer å bevege på seg.
Makten hans blir bare større og større, og jeg blir bare svakere og svakere. Det skremmer meg å ikke ha kontrollen, ikke vite hva som skjer.
En tåre trillet sakte nedover kinnet mitt. En tåre fylt med håp. En tåre fylt med glede. En tåre fylt med en bit av meg. En tåre var det som skulle til for å endre alt.
Den ene tåren var tegnet. Tegnet på at han hadde vunnet, og at jeg hadde tapt. En tåre var alt som skulle til.
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
Så jeg trodde det egentlig kom til å bli lett å redigere denne historien, men det er ganske så mye vanskeligere enn jeg hadde sett for meg. Det vil si at det tar en stund før kapittel en kommer. Det innholdet jeg har nå er skrøpelig og jeg kan rett og slett ikke publisere det. Beklager så mye folkens
