*Veronicas synspunkt*
'''Jeg har aldri trodd på overnaturlige ting, som demoner, vampyrer, varulver og all den dritten der.
Gud er vel ikke så jævlig dum at han plutselig fikk den ideen om: Det kommer til å bli drit kjedelig hvis jeg bare skaper mennesker.
Så han liksom bare bestemte seg for å skape noen overnaturlige vesner. Nei, tro'kke det du....'''
"Middag!" Hørte jeg mamma rope neden fra kjøkkenet. Jeg krysset ut 'word' etter jeg hadde lagret det jeg hadde skrevet på pcen, og løp ned til kjøkkenet etter jeg hadde hoppet ut av sengen.
"Hva skal vi spise?" Spurt jeg mamma, da jeg kom inn på kjøkkenet.
"Mat, sett deg ned." Pappa kom inn fra stua og satte seg ned på en stol.
Jeg så mamma tok ut en pizza fra oven, og jeg gikk bort for å ta en bit med en gang.
"Jeg har en skrive oppgave jeg på skrive på, så jeg spiser oppe." Så jeg og løp opp på rommet før noen av dem fikk sagt noe tilbake.
Jeg hadde egentlig ikke en skoleoppgave, vel....jeg hadde en oppgave (som jeg hadde gikk meg selv), men ikke til skolen.
Jeg vill bare komme meg vekk fra foreldrene mine litt, en 17 år gammel jente trenger litt fred vettu.
•~•
"Veronica! Faren din og jeg drar ut litt!"
"Ja!" Ropte jeg, med en tone som viste at jeg egentlig ikke brydde meg.
Mamma og pappa drar alltid ut på fredags kvelden. Jeg har null ide om hva de gjør, og jeg bryr meg rett og slett ikke heller.
Jeg hørte ytterdøra lokke seg og litt senere en bil som kjørte ut av gården.
Endelig så har jeg huset for meg selv....igjen!
Det er lett å si hva slags personlighet jeg har:
• Jeg er rett og slett en loner
• Jeg er sta
• Jeg kan være snill
• Jævlig bestemt
• Oppfører meg som en tøff person men er egentlig veldig følsom og svak.
Skjønner greia? Ikke? Bra.
•~•
Det har gått over 2 timer nå, kl er 12.00, og for å være ærlig så er jeg egentlig litt bekymra for foreldrene mine. Vanligvis ville de brukt bare rundt 50-70 minutter med hva nå de enn gjorde.
Jeg bestemte meg for p ringe mamma, men ho tok ikke mobilen, og det er ikke vitsen og ringe pappa, han har ikke mobil.
"Hvor faen blir det av dem?" Spurte jeg meg selv, meg som i den jenta som akkurat nå går rundt i ring foran inngangsdøra og drar seg selv i håret.
Jeg prøvde og se ut av vinduet, men det var helt svart. Bra, jævlig bra, jeg er redd for mørket og jeg redd for å være hjemme alene så sent på kvelden.
Tenk hvis de har hatt en bilulykke eller ikke finner veien hjem, eller har blitt myrdet eller noe.
Okayyyyy, nå må jeg roe meg ned litt....
"Jaa, da får jeg bare gå ut da." Sa jeg til meg selv og tok den mørke blå jakka rundt skuldrene og dro igjen zipperen, før jeg jeg gikk ut i det iskalde og bek mørke været.
Lik/kommenter
YOU ARE READING
Jeg Beskytter Deg ✔
Fantasy"Hvem er du?" "Hvorfor følger du etter meg!?" "STOPP!" ______________________ Veronica trodde alltid at hun levde et normalt liv, som hun gjorde. Men alt endret seg da hun fikk høre sannheten om hvem hun egentlig er. Fantasi // Romantikk Advarsel🚫...
