- Å Danieeeel, knull meg hardere. Hardere, hardere! Du er så deeeelig!
Den blonde, nakne jenta på det harde eikegulvet lukket øynene. Stønnene hennes forvandlet seg til et høyt hyl da de to nådde høydepunktet sammen, et hyl som sikkert kunne høres helt over til naboene. Daniel kunne ikke brydd seg mindre. Han elsket det. Han visste at de fulgte med. Når andre snakket om sexlivet deres, ble han bare stolt.
Han kysset henne mykt nedover magen, beveget leppene sine langsomt mot skrittet hennes. Kjente den myke huden hennes som beveget seg i takt med pusten hennes, hun pustet fortsatt dypt etter den kraftige orgasmen. Det rant av musen hennes, han slikket det forsiktig i seg. Så krøp han oppover kroppen hennes så hun også fikk smake.
Den halvnakne mannen, som bare hadde på seg en hvit t-skjorte, løsnet slipset som han hadde bundet for øynene hennes. Hun blunket, strirret på ham med de blå øynene sine. Han kysset henne mens han løsnet hendene hennes, som var bundet til to av bena på kjøkkenbordet med myke, hvite tau.
- Jeg elsker deg, lille knulldukken min! Hvordan er det med rumpen din, har den blitt sår av tregulvet?
- Neida, kjære. Rumpen min har det helt fint den. Og den kommer til å savne deg veldig.
Hun reiste seg opp. Han grep henne, både henne forover og ga henne en kraftig klaps på stumpen. Den blonde jenten ga fra seg et lite klynk.
- Ok, jeg er tilbake om fire dager. Jeg kommer til å savne deg hvert sekund!
Daniel var allerede i ferd med å ta på seg arbeidstøyet. En svart og grå Blåkläder arbeidsbukse med svarte seler, og tilsvarende arbeidsjakke. Buksen var tung, hengelommene var fylt opp med skruer og bits, skrutrekkere og en kraftig Leatherman multikniv.
- Jeg kommer til å savne deg også. Drar og handler litt nå, det er mye jeg skal gjøre de få dagene du er borte. Den store overraskelsen til deg, vet du.
- Jeg kan nesten ikke vente med å se hva det er, daddy!
- Pass godt på deg, og skynd deg å få på deg klærne. Vennene dine kommer og plukker deg opp om noen få minutter. Du må kose deg sååå mye, gjør alle de gale tingene du ikke har rukket hittil, den siste helgen i livet ditt som frøken. Husk at neste gang du reiser er du gift!
Blondinens myke latter traff ørene til Daniel.
- Jeg tror ikke livet mitt som din kone kommer til å bli mindre villt. Men jeg lover at ingen skal overse rumpen min på dansegulvet!
Daniel gasset på ut av oppkjørselen og kastet seg inn i den tette bytrafikken. Det tok ham en halvtime å komme frem til første stoppested.
Smiths Stål. Tanken på hvem denne Smith var streifet ham et sekund mens han parkerte den svarte pickupen foran det enorme varehuset på Alnabru, nord for Oslo sentrum. Han gravde dypt i lommene og klarte få tak i handlelisten mellom alle skruene. Daniel skulle bygge et kunstverk til sin kommende hustru. Et monument over hans nye og etablerte liv. Aldri mer skattedamer på døren. Aldri mer uåpnede konvolutter. Aldri mer masse sjalu damer.
Den blonde mannen med hår som strittet til alle kanter følte seg rolig og trygg. Vielsen var bare tre uker unna. Men dypt, dypt inni seg - hvis han virkelig trengte inn i seg selv - så kjente han den gnagende usikkerheten. Han hadde ikke tenkt på henne på lang tid. Men denne dagen... mens han var i ferd med å skaffe alt han trengte til sitt kunstverk... dukket hun opp i hodet hans igjen. Galskapen. Friheten. Sjalusien hennes ut av en annen verden. Bare en eneste dame i verden kunne gi ham den følelsen han hadde hatt med henne. Men hun var borte. Og han visste det. Borte for alltid.
Han ristet på hodet, og usikkerheten forsvant. Daniel så ned på listen igjen, den hadde allerede blitt møkkete av å ligge i lommen. Så gikk han inn i stålvarehuset.
Pickupen var fyllt opp med stålprofiler og stålrør da han startet bilen og fortsatte til neste mål for handleturen. En glassmester.
- Ja, hva kan jeg gjøre for deg?
Mannen bak disken hos glassmesteren var alene i butikken. Han var ung, slank, kledd i jeans og t-skjorte. Vegger og gulv rundt ham var fyllt opp med glass i alle slags tykkelser og kvaliteter. Eksempler på tykke, tunge vindusglass for fasader. Brannsikre glass. Verandaglass. Skuddsikre glass. Speil.
- Hei, jo nå skal du høre. Jeg skal sette opp et veldig stort speil på en vegg, og ville gjerne ha fire kvadratmeter med speilglass i den tykkelsen som passer for veggmontering. Fire kvadratmeter, men delt opp i fire deler, en kvadratmeter hver, en ganger en meter.
- Det skal du få. Det er stille her i dag, så jeg kan skjære det til mens du venter hvis du vil, det tar vel et kvarters tid.
Daniel gikk ut og tok seg en røyk mens han ventet. Våren var på vei, det dryppet fra taket, men solen hadde enda ikke klart å smelte alt slapset på parkeringsplassen. Lighteren fusket, men på tredje forsøk tok sigaretten fyr og glødet om kapp med solen da Daniel tok et dypt drag.
17 minutter senere bar han speilene forsiktig ut til bilen sammen med glassmesteren.
- Så, din kone trenger virkelig store speil når hun skal legge på sminken, spøkte den unge mannen.
Daniel lo.
- Ja, hun er litt stor selv, så hun trenger litt ekstra størrelse på speilet for å kunne se seg selv i helfgur. Du vet, damer.
- Jeg skjønner hva du mener. Damen min er ikke akkurat av den minste størrelsen, hun heller. Jeg tipper at hun ville suge meg hver morgen mange dager på rad hvis jeg ga henne sånt speil, kommenterte glassmesteren.
Forklaringen han hadde gitt på hva speilene skulle brukes til, fikk Daniel til å smile igjen. Han hadde ingen planer om å fortelle sannheten. De to la Styrofoam isolasjonsplater mellom de fire delene med speil. Så stroppet de dem trygt til planet på pickupen.
- Knust speil betyr jo syv års ulykke, så jeg håper virkelig ikke at disse speilene knuser på veien, kommenterte Daniel før han ble med glassmesteren inn i butikken for å betale.
5000 kroner. Daniel betalte kontant, som vanlig. Mannen tok plass bak disken igjen og spurte om skulle printe ut en kvittering.
- Nei takk, det går bra. Ha en fantastisk dag!
- I lige måde, kjør forsiktig!
Godt plassert bak rattet igjen tok Daniel frem listen igjen. Speil, ok. Alle ståldelene, ok. Så var det svart lakk på spraybokser. Skruer. Madrasser. Et rødt, mykt teppe. Hvite laken. og putetrekk. Puter og dyner. Et nytt sveiseapparat. Kappeskiver og slipeskiver til vinkelsliperen.
Hjulene på den store bilen hvinte ut fra parkeringsplassen. Så kom Daniel på den dyrebare lasten og slakket på gasspedalen. Han var ikke akkurat verdensmester i å kjøre forsiktig, uansett hva slags bil han kjørte, men han hadde ikke noe ønske om å havne i syv års ulykke.
