The book filled with complete nonsense

Del numero uno

Det som er så fint med sånne bøker som dette, er at jeg ikke trenger en plan på hva jeg skal skrive. Jeg bare babler i vei jeg.

Uansett, heisveis jeg er Marte.

Jeg er femten år, og bruker veldig mye av tiden min innendørs spillende moviestarplanet (ikke døm meg, ok? For mye fritid) eller så er jeg ute og leser.

Jeg er veldig glad i å lese. Jeg er fangirl på høyt nivå, det vil dere mest sannsynlig skjønne seinere i boka.

For øyeblikket sitter jeg og netflixavhengig i min stue og ser på Skyline, jeg banner over hvro dumme hovedpersonene kan være, og Amalie sier "du er så positiv"

HOLY SHIT DER EKSPLODERTE DET GITT.

This is some fucked up shit.

Jeg konfirmeres på lørdag, og jeg var dum nok til å si ja til å holde "konfirmantenes tale". Foran sykt mange mennesker.

Why am I like this.

Så jeg dør mest sannsynlig denne helgen, så da vet dere det.

Wish me luck please.

Nå skal jeg og Amalie se en skrekkfilm, og jeg kommer til å pisse på meg but its cool. Its all good.

Sincerely,
Marte.