Warriors Regnpote

1.

"Jeg skal gi dem navn når de åpner øynene" mjauet Vindfjær. I dag var dagen kommet når kattungene hennes ville åpne øynene. Maken hennes, Stormpels, stod rett ved siden av henne og malte oppmuntrende. Hun gledet seg slikt til å vise kattungene den store verdenen som lå rett utenfor hulen de var i. Det var tre kattunger. En svart og hvit hunnkatt. En svart hannkatt, og en grå hunnkatt. Regnet hadde begynt å fosse ned utenfor. Det hadde vært tørke i lang tid, og to katter hadde dødd av tørst. Men nå hadde endelig regnet kommet. Glade kattestemmer gjallet utenfor.

Ett voldsomt lys traff øynene til den svarte og hvite kattungen. Den måtte blunke flere ganger for å klare å bli vant til lyset. Vindfjær kikket stolt ned på ungen sin. "Ditt navn skal være Løvpus" mjauet hun stolt. Den svarte og hvite, som nå hetet Løvpus, mjauet vilt av glede. Nå var det den svarte sin tur. Han åpnet øynene sakte, og måtte også blunke flere ganger. Han så opp på moren med store øyne. "Du skal hete Ravnpus" mjauet Vindfjær. Ravnpus bare mjauet bekreftende, mens han så seg nysgjerrig rundt. Nå var det bare den grå igjen.

Litt tid gikk, men den åpnet ennå ikke øynene. Panikken begynte å strømme gjennom Vindfjær som iskaldt vann. Hva om den var syk? Hva om den ikke klarte å åpne øynene? Stormpels la merke til panikken som stod skrevet i øynene til Vindfjær, og mjauet "Kanskje hun bare tar seg god tid? Jeg kan gå og hente Valmuepels for deg". Vindfjær bare nikket. Hun la seg ned ved siden av den grå, og snuste forsiktig på den. Den luktet ikke sykdom, og var heller ikke varm. Ravnpus og Løvpus skjønte raskt at noe var galt, og gikk bort til moren.

En ny katt kom plutselig inn i hulen. Hun var svart og grå, og hadde store grønne øyne. Hennes navn var Valmuepels, og hun var medisinkatten deres. Hennes jobb var å passe på at alle holdt seg friske, og at ingen skadet seg. Vindfjær kikket lettet opp. "Denne grå tassen her har ennå ikke åpnet øynene" mjauet hun. Valmuepels la seg ned på den andre siden av den grå kattungen. "Hun er ikke varm, som betyr at hun ikke har feber" mjauet Valmuepels mest til seg selv. "Hun er stor nok til å åpne øynene, og skal ha nok krefter til det". Akkurat idet hun sa det, sperret den grå kattungen opp øynene. Men i motsetning til de andre blunket ikke kattungen en eneste gang mot lyset.

Øynene var blå som havet, og reflekterte regnet utenfor. Vindfjær mjauet lettet. "Ditt navn skal være Regnpus". Regnpus stirret bare tomt framfor seg. Nesten som om hun ikke kunne se noe. Vindfjær kjente panikken komme krypende tilbake. Var noe galt? Valmuepels hadde også latt merke til det, og så ned i de tomme øynene til Regnpus. Hun gjorde noen bevegelser med halen foran ansiktet til kattungen, men den reagerte ikke. Valmuepels bøyde hodet. "Jeg beklager Vindfjær" mjauet hun.

"Hva er det?" spurte Vindfjær selv om hun ikke ville vite det. Valmuepels så opp, og festet ett alvorlig blikk på Vindfjær og Stormpels. "Regnpus er blind, og vil aldri bli en kriger".

----------------------------------------------

Fortsettelse følger...

----------------------------------------------