Imagne

Del 2

Han nikket og smilte. Jeg var forsatt i sjokk, kunne ikke tro at mitt største idol sto uten for døren min. Vi sto bare å stirret, øynene våre var festet til hverandre. Jeg ba han komme inn. Han fikk han sagt hvorfor han var her, hos meg! Han sa det var fordi han var på turnè, også hadde han kranglet med faren, Fredrik. De skullen sove på et hotel som lå like ved huset mitt. Men fordi de hadde kranglet ville ikke Isac være der. Så han møtte finne et annet sted å være. Han gikk oppover gaten min, han så huset mitt, gikk bort til postkassene og leste navnet. Han søkte opp navnet mitt og fikk vite mye om meg bare pga nette! Det er faktisk utrolig hvor mye du kan finne ut av om en person bare ved å søke på nette! Men uansett, så spørte han om kunne være her. Da begynte jeg nesten å gråte! Idole mitt ville være her, i huset mitt! Jeg svarte selvfølgelig ja. Vi begynte å snakke sammen. Jeg fortalte at jeg var alene hjemme, og at jeg var det ofte.. Han fortalte om turneen sin. Vi snakket om alt og ingenting. Vi snakket i værtfall en time! Og det beste var at det aldri ble noen klein stillhet. Samtalen bare gikk og gikk. Jeg følte at jeg allerede kjente Isac veldig godt, Og jeg likte han veldig godt. Ikke bare fordi han var kjent, jeg falt på en måte for han på nytt. Klokken ble mye og plutselig var den halv to.

Jeg gjespet. "Er du trøtt?" Spørte Isac mens han holdt på og gjespet selv. "Ja, veldig" svarte jeg og gjespet enda en gang. "Skal du tilbake på hotel nå?" Spurte jeg litt trist. "Jeg vil ikke men jeg har jo ikke noe annet sted sovet" sa Isac og prøvde og hinte om å sove her. "Du kan selvfølgelig sove her" sa jeg og smilte. "Kan jeg det? Tusen takk" sa Isac og dro meg inn i en klem.

Vi gikk opp på rommet. Jeg skiftet til pusj, men Isac var på bade. Men det var et lite problem. Vi har bare en dobbelseng, som betyr at jeg og Isac må sove sammen der. Ikke at det var er problem for meg. Men det kan jo være et problem for han. "Isac!" Ropte jeg til han fra rommet. "Ja, hva er det?" Ropte han tilbake. "Vi har bare en dobbel seng" sa jeg mens jeg smilte for meg selv. " Så vi må sove der begge to? Det gjør virkelig ikke meg noe" svarte Isac men en glad stemme.