Love Makes You Crazy

This Guy

" Victoria!" Skriker Kamilla ut mens hun står på fortauet sammen med min et Årgammele lillesøster.

Hun ble født bare en måned etter pappa døde, mamma prøvde hardt å stå imot smerten. Fordi det kunne påvirke barnet, hun kunne ha blitt fysiske skadet.

Men heldigvis sto hun sterk til etter fødselen, så begynte hun med alkohol og masse rusmidler.

Siden hun ikke kunne ta vare på søstera mi, måtte jeg ta vare på henne og gi henne et navn. Avlanna heter hun.

Hun er svak, forhold til meg så står jeg med rakkrygg og hode opp. Seffølgelig er det trist og leit, men vi må gå videre.

Fortsette livet, selv om pappa ikke er her så føler jeg at han alltid er vedd min side.

Jeg kjører inntil fortauet og parkerer. " hei der søtinger"

Kamilla gir meg en klem mens hun smiler.

Kamilla : hvor er Middagen?

Jeg : sjekk bagasjen.

Kamilla : hva har du kjøpt?

Sier hun rett før hun åpner bagasjen

Kamilla : PIZZA! Vi har lissom ikke spist pizza siden den dagen vi stjal en liten pizza stykke fra butikken.

Jeg overser ordet " stjelte ". Fortida mi var ikke heller perfekt for to måneder siden, jeg fikk bare jobben på " the revers " for to ukersiden. En ung mann ga meg jobben siden han så hvordan jeg hadde det.

jeg snur meg og får øye på Avalanna som krabbe så fort hun kan med retning mot meg, med sine store blåøyne og det søteseste trutemunnen jeg har sett. " Vi , Vii!" Roper hun ut. Siden hun bare er et år så kan hun ikke snakke, hun kaller meg Vi og Kamilla og Kam. Jeg strekker ut armene mine, et tegn på at hun skal klemme meg,

" fanget deg!" Roper jeg ut mens Avalanna smiler og ler.

"Er du Victoria strømmvik?" Sier en ukjent stemme, jeg reiser sakte opp sammen med Avalanna i armene mine. " Ja, jeg er Victoria Strømmvik, hva gjelder det ?" Sier jeg med et glis.

Han ser opp fra brevene han har i hendene med et ansikt utrykk som jeg alltid kjenner igjen, " hva faen?"

Jeg kjenner at jeg blir irritert så jeg tar fra han fort brevene i hånden, men med et uhell får jeg den ene fingeren på hånda hans og deg strømmer opp ukjente følelser jeg aldri har følt eller kjent. Det er ikke forelskelse det er jeg helt sikker på. Men det er noe helt anett. Før jeg får tatt fra han brevene rekker jeg hånden tilbake og ser ned, " Sorry for det der, jeg mente det ikke ".

Han smiler, " neida det er jeg som burde si unnskyld, jeg er ny skjønner du. Så... Men her er brevene " si er han mens han rekker fram brevene i hånden sin inn i min kjelvende og kalde hånd. " takk" sier jeg og smiler mens jeg sakte går bakover mot huset.

Jeg snur meg fort og går fort inn i huset mens jeg slenger døra etter meg.

" wow " kommer det utav meg.