Mini Tomlinson

Mini tomlinson: 1

"Pip pip pip pip" piper den jævla mobilen min, jeg grynter og slår mobilen av. det er skole nå, men jeg vil skulke. Samma det om jeg får kjeft eller no.

Men jeg vil få en god jobb så jeg står opp og gjør meg klar, "mamma? pappa?" roper jeg, så klart er de enda ikke hjemme. de er på ferie og skal være der i et år. jeg bare roper og håper på at det var en drøm. men nei, det er sant. jeg tar klærne mine og går på badet og skifter, tar på meg en hvit bh, kort pastel blå shorts og en hvit tanktop. jeg går ut av badet sitter ned på sminke bordet og begynner å sminke meg. litt eyeliner, mascara og blush. Og krøller bunden av håret mitt.

Jeg bruker ikke fondation, mamma sier jeg har fin hud nok. jeg går ned og lager frokost, mens jeg skjekker Twitter og instagram. sannelig nok har hele One Direction begynt å følge meg på begge to, det er sikkert en feiltagelse eller no.

Jeg rydder skålen tar sekken min og mine hvite vans og går til skolen. når jeg kommer dit ser jeg bestevenninnen min Aria, "hei Ciara!" roper hun og vinker vilt til meg, jeg kniser og jogger til henne. "hei Aria" smiler jeg "tenk, om en uke er det sommerferie!" roper hun og strekker med armene, jeg sukker. "vet. det skal bli herlig å slippe alle de skipe lærerne" sier jeg idet miss.voltsit(?) går forbi og ser stygt på meg "ops" mumler jeg og vi begge begynner å knise "tror du hun hørte det?" spør Aria stille, "vel. hun så stygt på meg så jeg tror det" svarer jeg hun. "stakkars deg, siden du har henne du denne timen" ler hun, jeg ler med og ser en vart limou kjøre forbi og et ansikt stirre på meg, er det bare meg eller så er det creepy? Klokken ringer jeg sier hadet til Aria og går til timen.

Jeg sitter på plassen min og hører på miss. voltsit snakke om den franske revolusjonen, hun er kanskje streng men hun er ung og har en fin kropp, noen ganger hører jeg til og med at noen gutter snakke Om henne, jeg dør innvendig inni meg. døren går plutselig opp med et brak og alle i klassen snur seg, noen jenter begynner og hyle og skrike i munnen på hverandre, jeg prøver og se, men den gutten som sitter bak meg er så stor og høy at jeg ikke klarer og se noe. Jeg bare rister på hodet og snur meg rundt igjen. "JENTER! sitt ned og la de kjekke mennene komme opp til tavla" smisker miss.voltsit og blunker. ugh.. tenk en som henne flørter, hun er sikkert noe med 26-30 år gammel!

Mennene går opp til tavla og smiler til henne, de snur seg til oss og jeg merker at.. det er hele One Direction? hva gjør de her? "vi er her for og hente en jente" begynner liam "ja, hun er lillesøstra mi som ble tatt fra familien min da hun var 2" sier louis og ser på meg, hva? jeg ble adoptert ikke tatt bort. "Ciara, jeg har savnet deg" mumler louis, alle i klassen stirrer på meg. "unnskyld, men hva?" spør jeg og reiser opp et øyenbryn og ser spørrende på ham. "Ciara du er den jenta vi snakker om, du er lillesøstra mi" smiler louis "beklager, men jeg tror du har tatt feil jente, jeg ble adoptert ikke tatt bort" sier jeg,

One Direction begynner og snakke med hverandre, louis kommer gående til meg og setter seg ovenfor pulten min. de blåe øynene hans stirrer inni mine blåe. Han begynner og smile "du har øynene til moren din" sier han stille "hva? nei, moren min har brune øyner. det var ihvertfall det stemoren min sa" mumler jeg, han trekker opp et bilde og viser det til meg, på bilde ser jeg en dame som ligner litt på meg og en baby som ligger i armene hennes. damen har den samme blikke som jeg har når jeg ser noen jeg elsker, louis viser meg et nytt bilde. på den ligner jenta akkurat på meg, men.. det kan da ikke være meg? jeg har aldri tatt eller sett det bildet i hele mitt liv.

"Det er moren din Ciara" hvisker louis han viser meg et annet bildet. der en liten jente ligger i armene på en gutt som ser på cameraet og smiler bredt. "den gutten er meg og den babyen er deg" smiler han, jeg Lener meg på stolryggen, alt dette kom så fort. har jeg vært kidnappet i 15 år? "hvor gammel er du nå Ciara?" spør louis "17" svarer jeg han. han drar meg inn til en klem, på en eller annen måte gjør lukten av ham meg glad. "jeg har savnet deg Ciara! så så så så så-" jeg avbryter ham "jajaja jeg har skjønt det nå" ler jeg, de andre i klassen ler med. " er du sikker på at du har riktig jente? jeg mener, jeg husker ingenting av de stunden vi har hatt sammen louis. jeg husker ingenting" hvisker jeg og ser ned på bakken. jeg kikker litt opp og ser at han har tårer i øynene "I-Ingenting?" stammer han "unnskyld louis, jeg tror du har tatt feil jente" hvisker jeg

Niall går til louis og hvisker noe i øre hans, louis nikker. "kan du synge for oss Ciara?" spør Niall. hva? synge? jeg hører som en gal valross når jeg synger. "eh.. jeg vet ikke, jeg er ikke særlig flink til og synge" mumler jeg "plis plis plis plis plis" maser One Direction. "greit greit jeg skal synge, men hva?" spør jeg dem "kanskje en av sangene våre, you and I?" spør Harry. jeg tenker meg om, "hmm.. ok" sier jeg, de smiler.

Jeg lukker øynene og begynner å synge " You and I, we don't wanna be like them, we can make it til the end. nothing can come between, you and I not even the gods above can separate the two of us. no nothing can come between you and I, ooh.. you and I" da jeg er ferdig med å synger åpner jeg øynene sakte og ser alle stirre på meg, ja til og med miss.voltsit. "du.Var.Helt.. FANTASTISK! gutter hun hører akkurat ut som den savnede søsteren min!" roper louis "D-du ha-har r-rett.." Stammer Zayn, "Ciara! Jeg visste at du er lillesøsteren min!" roper louis og hopper rundt. "vent vent vent!!! er du sikker?" roper/spør jeg. "han er sikker" hvisker Niall i øret mitt. jeg ser på mens louis hopper rundt i klasserommet og danser med alle jentene, for å være ærlig ligner humoren hans litt på min.

Jeg sitter i limouen og de holder på og kjøre meg hjem til meg for å pakke. de driver og spørre meg om masse spørsmål "hva er din favoritt farge?" spør Zayn "blå seff!" svarer jeg "favoritt dyr?" spør louis "hund!" smiler jeg "favoritt boyband" spør liam og gliser "dere sefølgelig" ler jeg "bursdagen din?" Spør harry "13.september" svarer jeg og smiler "du har akkurat bursdag samme dag som meg!" Gaper Niall "lukk munnene din, det er fluer her inne" sier jeg og ler. "ok ok, men favoritt mat" spør Niall "hmm.. kan ikke bare si en så.. ALT!" Roper jeg og får latterkrampe.

Jeg går inn døra Og ser foreldrene eller egentlig de som kidnappet meg, jeg stirrer stygt på dem. "vennen hva er det?" Sier Eks-mammaen min "ikke kall meg vennen! dere kidnappet meg fra familien min! tok fra meg alt!" Skriker jeg til dem, de ser forskrekket på meg. "hv-hva er det du snakker om" spør eks-pappaen min "ikke spør! dere vet hva jeg snakker om!" roper jeg og løper opp til rommet mitt tar frem et koffert og begynner og pakke.

Jeg går ned og ser foreldrene mine står der, "du går ingen steder unge dame" sier Amy (eks mamma) "det bestemmer ikke du!" spytter jeg til henne, fred (eks pappa) går rakse skritt til meg, jeg tenker fort og vet hva han skal så jeg løper fort opp til rommet mitt. jeg hører skritt bak meg løper til døra, lukker den og låser den. "åpne døra miss.heart!" brøler fred "NEI ALDRI!OG ETTERNEAVNET MITT ER TOMLINSON! IKKE HEART" Skriker jeg.

Jeg ser om jeg finner noe fluktsplan, jeg tenker på vinduet. vel.. det er jo bare 2.eatsjer, jeg løper til vinduet og ser en stige, flott! fred må ha glømt den der! eller så er det bare skjebnen. jeg kaster ned kofferten min også klatrer jeg ned.

Jeg løper til limousinen, åpner døra, smetter inn og lukker døra så kjapt som mulig. "Går det bra?" spør de i bilen. "ja.. bare eks-foreldrene min er hjemme" sier jeg andpusten, "jeg trodde de var på ferie?" sier louis og ser spørrende på meg. "jeg også" mumler jeg. hvorfor kom de tilbake? de skulle ikke være tilbake om 7 måneder.