Alt begynt i Februar 2008, jeg var hos bestevennen til mamma.
Men hvor var mamma jo, hun var ute og drakk seg full.
Helt plutselig ringer det på døra.
Det var mamma, hun skulle ha meg med hjem.
Men det ville ikke Marte vennen til mamma.
De begynner og krangle, jeg hørte lyden av poleti bilene.
Jeg hadde rett utenfor døra står poletiet.
Hjelp, mamma hjelp.
Roper jeg hysterisk, hvor skal de ta meg.
Mamma er snill ikke ta meg hun har ikke gjort noe.
Men det var forseint, vi var på vei til mine nye fosterforeldre.
Jeg viste ingenting, jeg var bare 6 år.
De var ganske snille men de var ikke mine foreldre så det ble ikke det samme.
Jeg savner mamma, sa jeg vær natt.
Noen dager etter begynte jeg på skolen her i Moss.
Alle så rart på meg, som om det var noe galt med meg.
Jeg hadde ingen venner.
Alle mobbet meg fordi jeg ikke hadde like kule klær som dem, de slo meg.
Det som var verst var ikke og bli slått men det var og bli slått av dem som var 3år større enn meg.
Jeg er bare et barn jeg skal ikke oppleve sånt.
Det var da jeg bare hadde lyst til og dø.
Stenge meg inne i ett rom og aldrig komme ut igjen.
Hvorfor, hvorfor må jeg leve.
YOU ARE READING
Child Welfare
Teen FictionHandler om en jente som har tøffe tider Både med familie og Barnevernet. Det er ikke så veldig lett og være 6år, Å bli tatt fra foreldrene sine. -Hjumans are the worst Animals
