Child Welfare

Jeg satt helt alene i friminuttet når noen folk kom bort til meg og sa at jeg var stygg.

De ropte på noen venner og alle sto i en ring rundt meg.

Jeg ble ganske redd, hva er det dem vil.

Tengte jeg, de begynte og dytte meg frem og tilbake.

Helt til jeg lå nede på bakken, jeg hadde merker på kroppen og vondt overalt.

Tilslutt flyttet jeg til Sverige og bodde med mormor.

Det gikk bedre der, helt til jeg skulle lese høyt for klassen.

Jeee, Jeg.. Kom deg ut av meg.

Hahahaha, alle begynte og le av meg.

Fordi jeg "stammer" jeg ble så lei meg at jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre med meg selv.

Jeg løp ut av klassen og ut på veien og hjem.

Når jeg var fremme hos mormor, satt hun og gråt.

Morfar er død.

Og jeg måtte flytte tilbake til mamma igjen.

Jeg ble så glad at det er uberkrivelig, men på en måte er jeg lei meg.

Fordi morfar er død, når vi var fremme i Oslo igjen.

Sto mamma og ventet på meg.

Jeg er så glad for og se deg ropte jeg og kastet meg i armene hennes.

Nå er alt helt fint igjen, unntatt at jeg må snakke med barnevernet en gang i uken.

Men så lenge jeg har mamman min og min bestevenn så skal at gå helt fint✋