Jeg og Emilie var på vei hjem, jeg grein og grein, klarte ikke slutte. Men jeg har verdens beste venn. Hun stoppet på coop og kjøpte is, film, popcorn og sjokolade. Når vi var hjemme så hoppet vi i koseklærne og så film med tingene vi hadde kjøpt, det gjore meg litt gladere:) men jeg tenkte og tenkte på mamma hele tiden. Plutselig ringte mobilen min, jeg svarte og en lys stemme svarte "hei, har jeg kommet til Maja anderson?" "Ja" sa jeg forsiktig og hadde lyst til og grine. "Ja hei, jeg er sykepleier kirsti." Når jeg hørte ordet sykepleier så stakk det i hjertet. "Du må komme deg til sykehuset" hørte jeg damen i telefonen si. Jeg ble redd og la på, sprang ned til gangen og kastet på meg skoene. Emilie spang etter. Hun hadde hørt alt siden jeg hadde på høytaler. Hun ga meg en stor klem og vi gikk sammen til sykehuset, det var en stille og rolig tur.
På sykehuset:
Vi kom på sykehuset og en dame i hvite klær kom og ønsket oss velkommen! "Hei, er du maja?" "Ja" mumlet jeg og prøvde å ikke grine. Emilie satte seg ned på venterommet mens sykepleieren tok meg med til deg mamma lå. Før vi gikk inn kom de verste ordene jeg kunne tenkte meg. "Jeg beklager og måtte si det, men moren din er død" jeg orket ikke gå inn, istede gren jeg og sprang inn på doen. Det banket på, og jeg svarte bare opptatt. Det var sykepleieren."jeg beklager, men vi prøvde alt vi kunne for og redde henne"
1 månde senere:
Jeg er fortsatt lei meg for det som har skjedd, men har komt litt over det. Akkuratt nå er jeg og Emilie nære hverandre enn noen sinne.
YOU ARE READING
Normalt tenåringsliv?
RomanceMaja er 15 år og kommer fra Oslo. Hun hadde et helt normalt tenåringsliv som alle andre, helt til moren dør i en dramatisk bilulykke. Samtidig får Maja dødstrusseler fra en/noen anonyme. Men i mellomtiden finner hun sitt livs kjærlighet, eller?
