Soft

13 - Nødt eller sannhet

Vi har kommet oss opp igjen på skolen. Jeg er sur på grunn av det Elvira sa til meg. "Patetisk". Det ordet bare surrer igjen i hodet mitt, og jeg hater det.

«Tenk på noe annet, Mina. Elvira er en bitch, og det har vi visst siden førsteklasse! Ikke la dette gå så inn på deg.»sier Louise og tar hånden min. «Det er ikke det. Jeg er bare lei meg fordi jeg trodde Endre likte meg. Det var helt patetisk av meg, hun har rett. Det er det som plager meg.

Det er nå en tåre som renner nedover kinnet mitt. Det gjør vondere i hjertet mitt at jeg faktisk trodde Endre likte meg, enn at Elvira kalte meg patetisk. Apropos Endre, han kommer bort til oss nå. Hva vil han nå?

«Hei.. Unnskyld for det Elvira sa. Jeg vet hun kan være skikkelig slem, men jeg har blitt kjent med den ekte henne, og jeg er veldig forelsket i henne. Jeg vil uansett gjøre det godt igjen med dere. Vil dere være med hjem til meg etter skolen? Jeg har invitert en del andre også.»sier han, og smiler det berømte Endresmilet sitt.

«Seff. Vi kommer.»sier Allison og gir Endre et drepende blikk. Jeg elsker jentene mine. «Kult... ikke inviter flere. Nå har jeg invitert det makse av det jeg fikk invitere.»er det siste Endre sier før han trekker seg tilbake til Elvira og de.

Jeg er både glad og trist. Han vil gjøre det godt igjen, og det gjør meg glad, men Endre er forelsket i Elvira, og det gjør meg trist. Jeg skulle ønske han likte meg tilbake...

Etter skolen:

Vi er hjemme hos Endre. Det er klein stillhet mellom oss og Elvira sin gjeng. Men hva skal man liksom si til fiendene sine? Det er ikke så lett som dere tror å starte en samtale med crushet og kjæresten til crushet.

«Skal vi kjøre på med nødt eller sannhet?»det var kompisen til Endre, Thomas, sitt forslag. «Ja, let's go. Ingen har noe bedre forslag uansett.»sier Elvira. «Jeg begynner! Nødt eller sannhet Allison?»sier Thomas. «Sannhet.»Allison er sjenert. «Er det sant at du har følelser for nerden Vetle?»alle ler...

«Kanskje.. men hva har dere med det å gjøre?»sier Allison trist. «Det er et ja/nei spørsmål, Allison. Kom igjen.»smiler Elvira lurt. «Ja, jeg liker Vetle, er dere fornøyde?»spør Allison. «Veldig fornøyde.»sier Thomas og ler. «Nødt eller sannhet Elvira?»spør Allison.

«Nødt. Jeg er ingen pyse.»sier hun og smiler. «Du må nødt å kysse Thomas.»Allison smiler lurt. Payback til Thomas. «Jeg har type. Jeg kan ikke kysse Thomas da.»sier Elvira sjenert. «Jo! Er du pyse?»spør Allison og smiler lurt. «Nei!»roper Elvira og kaster seg over Thomas.

Endre sitter ved siden av dem. Han ser usikker ut. Jeg synes litt synd på han, siden dama hans kysser kompisen hans. «Det er nok nå da, dere.»sier Endre og tar hoftene til Elvira. «Ligg unna, jeg beviser at jeg ikke er en pyse her!»sier Elvira, og fortsetter å kline med Thomas.

Endre får nok, og går ut av rommet. Stakkars gutt. Jeg følger etter han. Jeg finner han på badet, der han sitter med hodet i hendene. «Hei Endre. Går det bra?»spør jeg og setter med ved han. «Ser det sånn ut? Dama mi er der ute å kliner med kompisen min, jeg er veldig såret.»sier Endre og tar hodet ut av hendene.

«Jeg skjønner hvordan du føler det. Det er alltid trist når den du liker går til en annen.»Endre skjønner at jeg snakker om meg og han. Han smiler et lite smil. Jeg kan ikke la være å smile tilbake. «Jeg skjønner at du snakker om oss.»ler Endre. «Så bra, da slipper jeg å skjule det.»ler jeg tilbake.

Vi sitter der i stillhet. Det er ikke kleint. Det er bare behagelig. Etterhvert legger han hånden sin rundt skuldrene mine. Jeg smiler et lite smil. Han er så søt. Jeg legger hodet mitt på skulderen hans. Jeg lukker øynene og tenker bare på at det her er det jeg vil gjøre hver dag.

Det banker på døren. «Endre! Er du der inne?»jeg hærer at det er Elvira som er utenfor. «Ja jeg er her. Med Mina. Jeg kommer ut snart, må bare snakke litt med henne.»sier Endre og smiler til meg. «Hva!? Jeg bekter å la deg snakke med Mina! Hun liker deg jo!»roper Elvira sint. «Du kysset Thomas, jeg nektet deg ikke det»sier Endre og fortsetter å smile.

Jeg smiler veldig. Det er det Elvira får for å såre Endre. «Bare kom ut snart, plis!»er det siste hun sier før hun går sint vekk. «Skulle ønske vi kunne sittet her lenger. Dette er litt som seven minutes of heaven.»sier jeg og tar armen til Endre. Han griper den tilbake.

«Men ikke før vi får gjort dette da..»sier han, og kysser meg midt på munnen. Jeg kysser han tilbake. Dette er det beste som noen gang har skjedd meg! Hvordan ble jeg så heldig som fikk denne gutten? Eller.. Elvira er vel den heldige egentlig...

Når vi er ferdige på badet går vi ut. Og vi går hver for oss.. jeg går mot Louise og Allison, og Endre går mot Elvira og vennene hennes. Skulle ønske vi ikke måtte skilles... at vi bare var sammen for alltid...