Drømmende

Sannheten

Mitt navn er Caroline, jeg er 14år og kommer fra LA, eller jeg trodde jeg kom fra LA. Uansett, jeg har langt blondt hår og krystallblåe øyne. Jeg er ganske tynn og vell ikke akkurat den høyeste jenta i klassen. Jeg har en bestevenninne som heter Emily, hun er ganske høy og har det pene kastanjebrune håret som faller utrolig pent. Hun har sjokolade brune øyne og har alltid hatt mange gutter hengende etter seg. Jeg derimot har alltid drømt om at guttene skulle falle for meg isteden for og bare bli gode venner med meg. Jeg var vell egentlig ganske misunnelig på Emily.

Jeg har hele livet trodd at jeg har hatt en søster som heter Brianna, en bror som heter Jacob og en mor og far som het Miranda og Mark, men igjen hva vet jeg...

Caroline's pov:

"Hva faen har jeg gjort for og fortjene dette" skriker jeg av full hals før jeg smeller igjen døren bak meg og løper opp på rommet mitt, låser døren og begynner og finne frem alle kofferten mine. Jeg er så utrolig lei meg, men samtidig så kjenner jeg raseriet koke over. Jeg skjønner ikke at mamma og pappa har løyet til meg hele livet mitt. og det jeg syntes er værst med alt dette er det at det ikke engang var de som fortalte meg at jeg var adoptert! jeg begynner og pakke sammen alle tingene jeg har i skapet og kontrollfreak som jeg er så pakker jeg selvfølgelig tingene ordentlig og sorterer tingene mine ut ifra farge og alt annet mulige ting jeg ikke engang legger merke til att jeg gjør. Det eneste jeg er klar over nå er at jeg vil pakke alle tingene mine og dra vekk og finne min ekte familie.

Mark's pov:

Jeg skjønner egentlig ikke helt hva som skjer nå. Pluttselig får jeg beskjed om at Caroline min lille søte søster som jeg alltid har vært ekstremt opptatt av og beskytte og passe på ikke engang er min egen søster!? jeg hører masse skriking fra mamma og pappa og Caroline før jeg hører noen styrte opp trappene, smelle igjen en dør og så hører jeg mamma som gråter.

Jeg vet ikke helt hvem jeg skal gå til eller hvem jeg skal trøste. Jeg skjønner absolutt ingen ting! jeg begynner sakte og gå opp trappen, trinnene føles ekstremt lange og benene mine føles som har bettongklosser festet på seg. Jeg nærmer meg døren til Caroline sakte, jeg tar tak i dørhåndtaket og skal til og åpne da Brianna pluttselig kommer bort til meg og drar meg vekk fra døren hennes og gir meg en stor klem.

Jeg blir litt usikker med en gang, men velger og klemme tilbake. Jeg kan kjenne hvor vondt Brianna har det så jeg klemmer henne litt hardere før jeg slippper tak og begynner og snakke.

Kjære lesere:

Hehe, jeg har jo ingen lesere så hvorfor jeg skriver kjære lesere som "overskrift" det kan enn lure på men men. jeg vil i alle fall beklage for en ganske kjedelig start også lurer jeg på om noen er har lyst til og være med i historien. kommenert gjerne hva du ønsker og hete i historien, hvordan du ser ut og hvem av guttene fra magcon du vil ha.

Jeg må også si at jeg ikke er sånn ekstremt magcon fan så jeg kan ikke så veldig mye fakta om guttene, men jeg prøver så godt jeg kan<3