Drømmende

Kap. 5

Caroline's pov:
Jeg ble litt glad når jeg så alle de barnelekene. pluttselig begynte mange minner fra når jeg var liten poppe opp i hodet mitt. Jeg kjente at jeg savnet min gamle familie, men jeg hadde tatt ett valg og jeg hadde bestemt meg. Jeg kom aldri til og se de igjen.
Jeg ble avbrutt i tankene mine av en liten jente, som var den nydeligste jenta jeg hadde sett i hele verden. Hun kom bort til meg og ga meg en stor klem og så spurte hun og jeg var en venninne av Hayes. Jeg begynte såvidt og le før jeg så litt, nesten spørrende bort på mamma for og nesten få en godkjennelse for og fortelle henne at jeg var søsteren hennes.
Elisabeth så på meg med ett smil og fortalte alt mens jeg stod helt stille og fiklet med fingrene mine.
Etter det som hadde føltes som en hel evighet åpnet Hayes munnen og skulle akkurat til å si noe da Den lille jenta omtrent hoppet på meg og skrek at hun var så glad for at hun endelig hadde fått en søster. Jeg kunne ikke la være å smile av den utrolige skjønne skapningen som hoppet rundt meg med verdens største glis om munnen.
Samtidig som alt oppstyret med lillesøsteren min og meg skjedde hadde jeg ikke observert at Hayes hadde forsvunnet. Jeg skjønte at han var sur fordi ellers hadde han ikke bare gått på den måten uten å si noen ting. Jeg så forsiktig bort på moren min som sendte meg ett "prøvåbaresihei" blikk. Jeg var kjempe nervøs og ville egentlig bare løpe ut døren og løpe hjem til min gamle familie og mitt gamle jeg, men jeg kunne ikke det. Jeg hadde gjort det jeg hadde gjort og det måtte jeg stå for, derfor begynte jeg sakte men sikkert å gå opp trappen til andre etasje. Jeg føler at beinene mine er av betong og at jeg er en eller annen syklig overvektig person eller noe. Endelig er jeg oppe. Jeg ser meg rundt fordi jeg vet jo ikke egentlig hvilket rom som er Hayes sitt. Det er 5 forskjellige dører den ene veien og 8 den andre pluss en trapp til et etasje til. Jeg ser at det står toalett og bad på to v dørene så da er i alle fall de dørene utelukket. Jeg begynner sakte med og prøve å åpne ulike dører med det store håpet at jeg skal komme til riktig dør.
Etter en stund med prøving så kommer jeg til et rom som jeg hører at det er ganske høy musikk på, jeg håper på det beste og åpner døren. Dessverre så er det selvfølgelig ikke hans dør, det er Nash sin....

Jeg ser beskjedent bort på han som nå er veldig usikker på hva jeg skal si. Jeg prøver å formulere noen ord, men uansett hvor mye jeg prøver og si noe så føler jeg at det bare kommer til å komme ut feil. Det ender opp med at Nash av en eller annen merkelig grunn forstår at jeg lurer på hvor rommet til Hayes er og forklarer meg at det er en dør på andre siden av gangen som er rett vestsiden av badet. Jeg nikker kort og omtrent løper ut av rommet. Jeg fortsetter så min "lange" ferd mot Hayes sitt rom som jeg nå vet hvilket er. Når jeg kommer på utsiden av døren trekker jeg pusten dypt før jeg banker lett på døren forså og forsiktig åpne døren. Jeg ser bort på Hayes som sitter i andre enden av rommet med et utrolig sint og trist ansiktsuttrykk.